En del av ondskapen

Jeg leste en fantasy/eventyrbok som heter Heksedatteren. Boka har også litt spenning i seg. Denne ukule boka handler om en jente som drømmer om en heks som løper vekk fra mange gamle stygge sure damer. Etter en stund begynner hun å transformere seg til en heks sakte, men sikkert.

Jeg leste ikke boka helt ferdig. Jeg synes den var lang og slitsom på grunn av måten forfatteren hadde skrevet teksten på. Det var lite nytt som skjedde og det fikk meg til å sove. Starten av boka er spennende, men etter en stund ble den ganske dårlig.

Eventyret ble unødvendig langt. Når jeg leste opp til side 50 fikk jeg lyst til å legge fra meg boka. Det var en grusom tid. Boka var litt vanskelig å forstå fordi det var noen vanskelige ord her og der. Derfor ble det vanskelig å huske hva jeg hadde lest og se for meg boka i min egen hjerne. Boken kunne blitt bedre vis den ble kortere og vis vanskelige ord ble byttet på med enkle ord eller forklaringer.

Jeg gir boka en terningskast 2

Veldig lett å legge fra seg

Jeg ser godt hva forfatteren har prøvd på med denne boka, men jeg ser enda bedre at det ikke gikk.

For det første så er språket, i beste fall, gjennomsnittlig. Ja, språket er lett å lese, men det er ikke gøy å lese. I enkelte deler av boka føles det ut som om den originalt var skrevet på engelsk og oversatt med beta versjonen av google translate til norsk. Det er veldig trist å lese at det norske språket ikke blir brukt slik det skal.
Skrivestilen er også veldig frustrerende. Jeg føler at intensiteten av tegnsetting og capslock har blitt skyvet tre tusen hakk mot høyre. Det er ekstremt frustrerende at når hver eneste gang en karakter snakker med høylytt stemme, er det capslock på hele dialogen, pluss utropstegn, pluss «ropte x». Det er nok med et utropstegn og «ropte x». Capslock er helt unødvendig i alle bøker, utenom kanskje i barnebøker. Og det er ikke bare i dialogen; selv når det ikke er dialog er det utropstegn og capslock. Det får boka til å føles ekstremt barnslig ut.
Og da er det jo også disse «vitsene». «Vitsene» i denne boka er alle forferdelig barnslige. Nitti prosent av vitsene handler om fis, bæsj og andre relativt barnslige temaer. Jeg skjønner at dette kanskje er det yngre unger liker, men småunger og ungdommer er ikke samme aldersgruppe.

Jeg føler også at boka ikke er troverdig. Hekser og troll i en godt skrevet fantasy kan være helt fantastisk, men i denne fortellingen føler jeg at de ikke er puttet inn skikkelig. Det er beskrevet at flere millioner hekser og enda fler ravner flyr over en skog midt på natta… dette har også tydeligvis skjedd før, bare i mindre grad, men det at ingen ser det, ikke et eneste menneske i et land hvor det å være ute er mer vanlig enn a være inne, er vanskeligere å tro på en heks. Også står det at trollene har eksistert siden jorda oppsto. Jeg vil gjerne vite mer om hvordan de overlevde Theia.

Alle karakterene i denne boka er veldig monotone. Så og si alle trollene går i et, og oppfører seg mer som en karakter, i stedet for egne individer. Noen av trollene har litt personlighet, men det er bare to og et halvt av dem. Heksene går også mye i et: slemme og stygge. Hovedheksa er enda slemmere. Jeg syns ikke at heksene, spesielt, får mye dybde, og at den eneste grunnen til at de finnes er å være slemme. Det er egentlig ganske trist, det virker som om forfatteren selv ikke likte heksene, skaperen deres likte de ikke en gang. Jeg vet de bare er karakterer, men det er ganske stusselig.

Hovedkarakteren er også relativt frustrerende å lese. For det første så er hun ekstremt forvirrende. Hun sier først en ting, men så sier hun det helt motsatte rett etterpå. Hun viser lite empati, noe som kan være noe kult som en karakter kan være, men det føles som om hun ble skrevet for å være empatisk, men det bar gikk ikke. Det gjør det veldig vanskelig å sette seg i hennes sko.
Og nå som jeg er inne på å sette seg i hennes sko, boka er veldig upersonlig, selv om den er ei første persons bok, tror jeg at jeg aldri før lest ei bok hvor jeg føler meg så langt unna hovedpersonen. Hun har ikke så mye personlighet som skinner gjennom sidene, og alt hun er bekymret over nevnes en, kanskje to ganger i boka. Og tankerekkene hennes har lite dybde, og føles ganske klisje ut.

Jeg vet jeg har skrevet mye som er dårlig med denne boka, men det er noen gode ting også. Det er veldig mye fin orginalitet i denne boka. Jeg liker heksene, selv om alle går i et, de har krefter i denne fortellingen som jeg ser sjeldent i bøker.
Jeg liker også Underbakken-Rike. Det virker som et godt gjennomtenkt konsept, det at det er selvlysende vann og at de får næring fra røttene til trær er et interessant konsept. Og det at trollene ikke bare bor inni et fjell, som de vanligvis gjør, men at de bor under bakken er et konsept som jeg ikke ser så ofte i bøker.

Alt i alt, en dårlig bok i følge mine kriterier, men ingen bok passer for alle. Som du kan lese i anmeldelsen min, er jeg ganske pirkete, men hvis du vil ha en bok som er lett og lese, og hvor du ikke vil tenke så mye, så passer denne for deg. Forfatteren er flink til å skrive, men ikke ungdomslitteratur. Hvis forfatteren skriver bøker for yngre bøker tror jeg at han vil få veldig mye ros. Mange av elementene i denne boka fungerer dårlig i ungdomslitteratur, men veldig bra i bøker for mindre barn!

Terningkast: 2, Jeg ser ikke for meg at denne vinner