Boka
Jacob
Hellerasten skole 9A
11.11.2026
Tante Ulrikkes vei
Tittel: Tante Ulrikkes vei.
Forfatter: Mikael Noguchi (opprinnelig Zeshan Shakar).
Illustratør: Mikael Noguchi.
Sjanger: Realistisk tegneserieroman
Målgruppe: ungdom 14 – 16 år.
I en blokk på Stovner bor det to gutter, Mohammed og Jamal de er gode venner, har vært det lenge. Guttene er ganske like, men de er også to motsetninger. Mohammed er god på skolen, gjør leksene sine, jobber hardt og skal studere. Jamal er dårlig på skolen, jobber ikke noe med lekser og har ikke noe tanker om å studere. Hva skjer videre i livet til de to guttene, når alt endrer seg?
I boka følger vi Jamal og Mohammed. I starten av boka får vi for det første vite hva slags liv de begge har. Tidlig skjønner man at Jamal har et ganske tøft liv. Moren hans jobber ikke, ligger bare på sofaen hele dagen og tar rett og slett ikke vare på Jamal og hans lillesøster Suli. Derfor må Jamal være mannen i huset og være den som skaffer penger, drar på butikken for å få tak i mat og han må dra på alle foreldresamtalene og møtene til Suli rett og slett fordi moren hans ikke gidder. Mohammed derimot har ikke et like tøft liv. Han er flink på skolen, gjør alle leksene sine og foreldrene hans støtter han.
Boken ender med at Mo kommer hjem til foreldrene sine etter eksamen. Han strøyk, foreldrene hans er skuffa, men Mo sier: «Jeg strøyk, sånn er det bare!». Så sier han at han ikke har noe motivasjon for studiene lenger. Mo går ut en tur, tar seg en sigarett og drar mot toget. Så hopper boka over til Jamal. Jamal krangler med moren sin og spør om hun bare kunne ta hån dom det for en gangs skyld. Moren til Jamal sier ikke at hun er syk som før, hun sier unnskyld, hun skjønner at det er vanskelig og at hun skal søke hjelp. Til slutt går Jamal ut en tur, han møter en gammel venn som har flytta til Sandefjord. Hun spør om han kan komme og besøke henne en gang. Så sier hun at Jamal må tekste henne. Jamal sier ingenting og ser på, mens henne drar. Han går på toget sitt, setter seg og tenker «fuck it». Når han kommer til Stovner går han av toget, møter på Mo og sier hei. På den siste siden ser man et bilde av Mo som står på toget og smiler.
Måten denne boka er tegnet på er veldig kul synes jeg. I hvert bilde er det alltid noen som gjør noe forskjellig og det er alltid noe som skjer, enten om det er i bakgrunnen eller om det er noen av hovedkarakterene. Det er action i hver eneste illustrasjon som gir boka liv, og man får lyst til å lese mer og mer. Mikael Noguchi bruker virkemidler som tankebobler og tegner reaksjoner. Det er små virkemidler man ikke tenker på, men som gjør at boka blir lettere å lese og forstå, man legger godt merke til det selv om man ikke tenker over det. Boka er en realistisk tegneserieroman.
I boka snakker de mye kebabnorsk, men det gjelder mest for Jamal. Mo snakker ikke så mye Kebabnorsk, mens Jamal snakker en del Kebabnorsk. For eksempel sier Jamal flere ting som kæbe, bøffa, lættis og flus. Dette er typisk kebabnorsk. I boka snakker de også veldig mye Norsk med en blanding av Engelsk, spesielt Jamal. Eksempler på dette er Bitch slap, fuck, First paycheck, bitches også videre.
Denne boka er veldig bra. Jeg synes det fordi det den prøver å få fram viser den veldig bra. Boka prøver å få fram at det er vanskelig å vokse opp som ungdom med innvandrer bakgrunn i Norge. Et eksempel på det er jo når Mo blir tatt i Toll kontroll og blir stilt spørsmål. Det høres ut som om det er veldig rettet rasistisk mot Mo. Alt i alt terningkast 5. Bra bok som er spennende å lese, har bra illustrasjoner og får fram poenget sitt bra. Den kunne fått en sekser hvis den bare hadde hatt bedre tidsrom. For tiden i boka gir ikke så mye mening. Det går plutselig fra vanlig skole til universitetet ut av ingenting og det går generelt litt fort så man skjønner ikke helt hvor gamle de er eller hvor lang tid det har gått.