Manglet driv, men traff følelsene

Jeg syntes boka Tjuefire sju var litt tam, og det skjedde lite før jeg hadde kommet et godt stykke inn. Boka handler mye om Evens hverdagslige rutiner som repeterer seg mye.
Det blir da noe vanskelig å relatere seg til det som skjer, siden dette er veldig langt fra min virkelighet. Det er likevel en utrolig følelsesmessig og sterk bok hvis man prøver å sette seg inn i Even sitt liv.

Jeg likte spesielt godt at boka var skrevet fra Even sitt perspektiv, slik at vi forstår hvor krevende det kan være å være en ung alenepappa. Han var en person jeg heiet på gjennom boka, og jeg syntes både historien og personene er veldig troverdig. Boka setter fokus på hvor brått livet kan endre seg, og hvordan man da finner styrke i nye roller.

Budskapet er veldig fint og jeg likte boka, men den er litt for rolig for min smak.

Jeg syntes boka passer for tålmodige ungdommer, som ikke nødvendigvis trenger så mye action. Jeg syntes ikke boka fortjener å vinne u-prisen.

Tjuefire sju får terningkast 3 av meg.

Å vokse på ansvar

Tjuefire sju er en bok som handler om en ung alenepappa der moren ble lagt i psykiatriet. Denne boken syntes jeg er ganske bra. På starten så var det litt forvirrende, jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Men når jeg kom meg litt mer inn i boken så var det veldig interessant. Boka hadde nesten spenning i hvert kapitel, så det gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å lese. Jeg likte at det var en veldig rolig slutt.

Etter hvert når jeg kom litt lengre i boka, begynte jeg også å forstå hvor mye ansvar og press en person kan stå i. Jeg syntes det var fint hvordan forfatteren klarte å vise både de gode og de vanskelige sidene ved å være en så ung pappa. Det gjorde at jeg fikk sympati med karakterene, og jeg følte virkelig med hovedpersonen gjennom hele historien.

Språket i boka var også lett å lese og kapitlene var passe korte, noe som gjorde at det var enkelt å holde flyten. Jeg likte spesielt hvordan boka skildret hverdagsøyeblikkene. Små ting som egentlig ikke virker så viktige, men som sier mye om forholdet mellom personene. Det gjorde historien mer ekte og troverdig.

Det jeg ikke likte så godt med boken tjuefire sju var at det tok tid før handlingen kom ordentlig i gang, og jeg syntes det var litt vanskelig å bli helt engasjert i begynnelsen. Boka var også litt lang, iallfall for meg. Så det tok veldig lang tid før jeg ble ferdig med den. Likevel ble historien mer spennende etter hvert, og da var det lettere å bli dratt inn i boka.

Alt i alt synes jeg Tjuefire syv er en rørende og realistisk bok som viser hvor raskt livet kan snu, og hvordan man kan vokse på ansvar selv om man ikke føler seg klar. Det er en bok jeg absolutt kan anbefale videre, spesielt til ungdom som liker bøker som handler om ekte utfordringer og sterke følelser. Jeg gir denne boka terningkast 5.

Min meining om boka

Jeg valgte denne boken fordi jeg ville lese om noe som var mer realistisk.
Jeg syntes det hørtes interessant å lese om utfordringene til en 18-åring som blir far til et barn han ikke visste at han hadde.
Kort om boken:
Boken handler om en 18-år som heter Even som går gjennom utfordringene ved å være en ung far. Even får et barn han ikke engang visste at han hadde. Moren til barnet som heter Iben, er innlagt på lukket avdeling, som betyr Even måtte plutselig ta aleneansvar for barnet.
Barnet heter Emil, og er oppkalt etter en familie medlem av Iben.
Even hadde ambisjoner for fremtiden, men livet hans snus på hodet da han plutselig for rollen som far. For Even betyr det at babyseng på gutterommet og våkenetter erstatter ungdomsliv med fester, venner, ferie og frihet.
Kva synest du om boka?
Jeg synes boken var helt grei, for jeg fikk et godt innblikk i Evens perspektiv og tanken på at andre kan oppleve det same livet som Even gjorde. Jeg vil si at jeg både likte og mislikte boken, temaet var bra, men noen ganger ble det litt forvirrende når kapitlene byttet tema. Elles var den helt grei.
Terningkast:
Jeg ville gitt boken terningkast 5 fordi:
1. Jeg likte temaet i boken, fordi det var realistisk og ga et innblikk i utfordringer som mange unge kan møte når de plutselig får store ansvar i livet.

2. Jeg satte pris på at boken viste de utfordringene hovedkarakteren gikk gjennom, som å balansere ungdomsliv med farsrollen og de følelsesmessige vanskelighetene han møtte.

3. Jeg likte måten Even gradvis ble mer glad i Emil for hvert øyeblikk de hadde saman, selv om det var vanskelig å ta på seg den store rolla som far.


4. Jeg likte også hvordan forfatteren klartte å gjøre karakterene realistiske og troverdige, noe som gjorde historien meir engasjerende.

5. Boken hadde ikke fått terninkast 6 fordi kapittelinndelingen til tider gjorde litt forvirrendes for meg å følgje med på temaet i boken.

Passar boka for ungdom?
Når det gjelder hvem som vil like boken, tror eg det avhenger litt av ungdommens interesser. Mange kan synes boken virker kjedelig eller uinteressant fordi den ikke handler om spenning eller fantasi, men jeg mener at ungdom som liker realistiske temaer og historier om livets utfordringer, vil sette pris på den.
Vil du anbefale boka? Jeg ville anbefalt boken til de fleste, spesielt fordi den gir et ekte innblikk i hvordan det kan være å bli forelder i ung alder, og samtidig viser følelser, ansvar og relasjoner på en troverdig måte. Den kan være både lærerik og engasjerende for dem som ønsker å lese om realistiske livssituasjoner.

Alenepappa i saktefilm

Boka handler om 19 år gamle Even, som har blitt pappa til Emil. Mens alle vennene til Even studerer, fester eller har meldt seg til militæret, må han plutselig finne ut hvordan han skal være alenepappa, samtidig som han fortsatt prøver å satse på klatring og holde livet sitt sammen.
Jeg synes boka tar opp temaer det er lurt å lære litt om, som ansvar, stress og hvordan det egentlig er å bli far så tidlig, men historien går utrolig tregt, og det føltes som om den aldri helt kom i gang. Jeg hadde lyst til å legge fra meg boka veldig ofte, selv om den innimellom har fine og ekte øyeblikk som gjør at man får litt sympati for Even og de andre karakterene.
Det var for mye som gikk sakte og for lite som egentlig drev historien framover, så selv om den er litt fin, passer den ikke helt for meg.
Terningkast 3.

Forferdelig fin på mange vis, men treffer ikke helt blinken

Tjuefire Sju av Taran L. Bjørnstad er en ungdomsroman som handler om en gutt på 18/19, Even, som finner seg i en situasjon hvor han må ta vare på en unge han ikke viste han hadde, samtidig som han balanserer venner, familieproblemer, kjærlighetssorg og drømmer. Selv om temaet virker som om det kun kan handle om én situasjon, har Tjuefire Sju et dypere budskap som kan ha med flere temaer å gjøre.

Tjuefire Sju er en meget troverdig bok på flere plan, dette er noe av det som jeg likte aller best med boka. Tjuefire Sju er ikke en fantasy bok og tar plass i vår verden. Selv om det at den tar plass i vår verden kan få det til å virke som om den bør være enklere å skrive, så gjør det faktisk at med kun én liten feil så kan hele boka falle fra hverandre. Dette har ikke skjedd med Tjuefire Sju, fordi denne boka har et hundre prosent troverdig miljø som speiler virkeligheten realistisk. Basert på takke-siden så har forfatteren faktisk kontaktet spesialister innenfor ulike felter som har vært viktig i Tjuefire Sju, og dette legger bare til enda et lag med troverdighet.

Karakterene i Tjuefire Sju legger til enda mer på troverdigheten, med at alle sammen er godt utviklet og virker som egne personer. Det kan være vanskelig for lesere å være engasjert i en bok hvor alle karakterene er endimensjonale, men alle karakterene i Tjuefire Sju er spesielle på sin egen måte. Alle karakterene i Tjuefire Sju har ulikt ordbruk og ordforråd, ulikt utseende og alle har egne tanker om etikk, samtidig så har hver karakter et ulikt trykk på hver av disse verdiene og fler. En av mine favorittkarakterer fra denne boka er mormoren, selv om hun ikke blir nevnt så ofte spiller hun en viktig rolle for Evens liv og følelser, slik som alle karakterene i Tjuefire Sju gjør. Alle sykdommene som er nevnt i Tjuefire Sju, spesielt mentale, er veldig realistiske og legger enda mer til i historien og troverdigheten.

Jeg skal ikke si altfor mye om hovedkarakteren, men jeg vil bare si at hovedkarakteren, Even, er en helt fantastisk hovedkarakter. I enkelte bøker, spesielt ungdomsbøker, er hovedkarakteren «perfekt». Perfekt utseende, oppførsel, moral og har hundre prosent kontroll på følelser. Dette har ikke Even. Even er en redd for forandring, har ikke hundre prosent kontroll over følelsene sine og sier feil ting. Dette gjør at det blir lettere for lesere å sette seg i Even sine sko fordi ingen er perfekte og alle vil gjenkjenne seg selv i Even på en eller annen måte.

Språket i Tjuefire Sju er meget realistisk og lett, samtidig så er språket ikke kun slik en snakker. I Tjuefire Sju kan det være lurt å lese litt mellom linjene, men jeg syns ikke at det var altfor nødvendig å gjøre fordi språket er veldig rett frem og skrivemåten er rett på sak. Det at språket er rett frem gjør at det kan bli enklere for mange å forstå hva budskapet i boka er, og hva forfatteren mener, samtidig kan det gjøre det vanskeligere for lesere å virkelig forstå boka, fordi de ikke trenger å tenke altfor mye, så det er en liten negativ

Budskapet i Tjuefire Sju, i følge min tolkning, er at hvis en står i noe og lærer seg å se det fine i det, kan ting gå bedre enn en vil tro. I akkurat dette tilfellet var det å lære seg å elske en sønn som en opprinnelig så som en forferdelig ting, men en kan også bruke budskapet i denne boka i andre miljø og situasjoner. Jeg mener at dette er et forferdelig fint budskap.

Selv om jeg har sagt mye bra om Tjuefire Sju, har jeg rett og slett ikke likt denne boka så altfor mye, men fordi dette er min subjektive mening vil ikke dette endre altfor mye på det endelige terningkastet.
Jeg har tenkt lenge på dette, og jeg tror at jeg har kommet frem til det som har plaget meg så mye med denne boka: hastigheten. Tjuefire Sju går forferdelig sakte i følge min mening. Jeg skjønner godt at dette er en fortelling som bør ta seg god tid, og jeg skjønner at det er ting som enkelte lesere liker, men jeg liker rett og slett ikke når boka går så sakte. Aldri mens jeg leste Tjuefire Sju har jeg tenkt at ville fortsette å lese i flere timer, eller bare tenkt at jeg leser et kapittel til. Tjuefire Sju har jeg lest kun for å få lest den ferdig, ikke fordi jeg ville lese den. Dette er min personlige mening, men den kan være helt annerledes for andre lesere.

Til slutt så vil jeg si at dette er en veldig fin bok som dessverre ikke har fungert for meg, men som jeg anbefaler ekstremt mye til de som liker å lese realistiske fortellinger med temaer som familie og identitet og som ikke har et stort krav for action og spenning (selv om det er en periode hvor en blir litt overrasket). Jeg føler at aldersgruppen for denne boka er mellom tretten og tidlig tjueår. Terningkast: 4.5

Fin ungdomsbok

Even er blitt pappa. Han er 19 år og aleinefar. Emil, heiter barnet hans. Moren hans er innlagt på sjukehus. Derfor må Even ha ansvar får Emil. Boka handlar om problema Even møter på og korleis livet hans har blitt forandra, med ansvar for Emil. Boka handlar også om dei ulike møta han har med folk som han kjenner frå før, og folk som han møter undervegs. Even må klare å leve livet sitt som Even og som pappa samtidig. Det sliter han litt med.

Terningkast: 🎲 5 

Boka er spennande og gjer slik at du vil lese meir og finne ut kva som skjer vidare.

Boka kan fortelja om livet til folks som faktisk har slike problem som Even og gjer andre meir observante på disse problema.

Boka er veldig bra skrevet, ikkje for lang for en ungdom og heller ikkje får kort.

Du føler at du lever deg inn i karakteren og det får deg til å tenkje på korleis slike folk har det.

Eg syns denne boka passar for ungdom, fordi problema i boka er ikkje for avansert for ungdom å forstå og er interessant å lese. Det er ein fin bok med ein fin avslutning.

Tung bok

Even har blitt pappa. Vennegjengen er i militære, studerer, eller på sydentur, mens Even er i barselgruppe og på babysvømming.

Jeg syntes «Tjuefire sju» var en relativt bra bok. Den var interessant å lese, og var litt annerledes en de fleste andre ungdomsbøkene jeg har lest i sammenheng med u-prisen.

Ideen til boka var veldig god, men selve boka ble i min mening litt monoton og repetitiv. Det var veldig lite framgang i boka, og veldig lite spenning.

«Tjuefire sju» var etter min mening for lang. Det var så vidt noen ting som skjedde i mange av kapitelene og om det skjedde noe ble det dratt veldig ut, som gjorde boka veldig tung å lese. Boka kunne helt fint vært 100 sider kortere med akkurat samme handling.

Måten boka var skrevet på fungerte delvis. Til tider ble det i overkant mye tankereferat og andre steder alt for mye dialog. Jeg savnet noen skildringer i enkelte settinger, slik at boka kunne blitt enklere å sette seg inn i.

Alt i alt er ikke «tjuefire sju» min nye favorittbok, og jeg gir den terningkast 4.

Ikke les denne boken hvis du hater babyer

Når jeg begynte på boken syntes jeg det var kult at det var en bok om en alene pappa, siden det ikke er et tema som blir snakket om så mye. Men etter å ha lest boken, sitter jeg igjen med følelsen at jeg skulle ønske det var flere ting i boken om at han var en alene pappa, i en verden der alene mødre er representert i mye større grad. Men i stedet for følte jeg at nesten alt i boken handlet om at han var alene forelder, og bare om ting som var vanskelig med å være forelder generelt. Så klart er det sånn at når det kommer til å være forelder har menn og kvinner veldig like problemer, men når boken handler om en underrepresentert gruppe, bør det stå noe om hvordan det er og hva som er annerledes mellom han som alene far og alene mødre. Jeg syntes også at det tok litt lang tid før boken kom i gang, og at slutten var litt forhastet. Nesten hele boken var bare livet til Even, og det var et ganske deprimerende liv. Når jeg leste om livet hans, fikk jeg en følelse av håpløshet på veiene av ham, noe som gjorde meg veldig umotivert til å lese boken. De delene av boken som skulle være lykkelige og gjøre leseren glad, var som regel fine eller søte øyeblikk med Emil. Men jeg liker virkelig ikke babyer, så de delene som skulle være søte syntes jeg egentlig bare var litt ekle. Jeg likte hvordan boken var skrevet, jeg syntes at det var lett å henge med og forstå hva som skjedde samtidig som det var kompleks skrevet. Jeg likte også temaet boken tok opp, selv om jeg syntes at det kunne vært bedre utført.
Terningkast: 2

En helt grei bok

«Tjuefire sju» handler om attenåringen Even som plutselig har fått ansvaret for sitt eget barn han ikke visste han hadde. Han er helt alene, fordi moren til barnet Iben er syk. Han må derfor finne ut av hvordan han skal balansere å passe på dette barnet, samtidig som han også prøver å kvalifisere seg til EM i klatring og fullføre skolen.

"Tjuefire sju" syns jeg var helt grei, kanskje ikke helt det jeg interesserer meg for, men ellers en veldig bra bok.

Boka er skrevet på en måte så man skjønner hva som skjer til de fleste tider. Det var også interessant å følge med på hvordan ordtaket tjuefire sju fikk flere forskjellige betydninger utover i boka. Budskapet forfatteren har prøvd å få frem er også VELDIG viktig for både unge og gamle nå til dags.

«Tjuefire sju» er sikkert en veldig bra bok for de som interesserer seg for de forskjellige temaene som er i boka, men for meg som ikke gjør det syns jeg det ble litt slitsomt å lese etter vært, og jeg klarte ikke helt å følge med på hva som skjedde i boka hele tiden. Dette gjorde at det tok lenger tid for meg å lese den. Det ble også litt kjedelig å lese etter vært og jeg ble mindre motivert til å lese hele boka jo lengre jeg kom.

Romanen syns jeg passer for de fleste aldersgrupper fra 13 år og oppover, som interesserer seg for temaer som kjærlighet, familieliv og ungdomsproblemer.

Jeg tror ikke jeg er helt den personen å spørre om «tjuefire sju» er en bra bok å nominere til årets U-pris, men personlig så hadde jeg ikke det.


Terningkast: 3

Når livet endrer retning

I boka "Tjuefire sju" møter vi Even, som står overfor et vanskelig valg. Hele livet har Even drømt om å bli en profesjonell klatrer, men nå må han prioritere å være far ovenfor drømmen sin.

Selv om Even får et stort ansvar, som alene pappa, allerede som 19-åring, synes jeg det er fascinerende å følge hvordan han takler situasjonen gjennom historien. Det er imponerende hvordan han klarer å se det positive i det, selv om han blir revet bort fra alt han egentlig har lyst til å gjøre. Drømmen om klatring, tid med venner, studier og fester blir byttet ut med babysvømming og barselgrupper.

"Tjuefire sju" er en av bøkene som virkelig fanget min interesse. Den fikk frem en følelse i meg som gjorde at jeg ville fortsette å lese. Da jeg leste boka, føltes det ut som om jeg kom inn i en egen boble der jeg kunne fokusere helt på historien, uten å bli forstyrret av det som skjedde rundt meg. Jeg tror dette skyldes at jeg likte både temaet og budskapet i boka. Forfatteren vekket en liten glød i meg og fikk meg til å ville lese boka helt fra starten av.

Forfatteren gjør det enkelt å følge med på hva som skjer. I tillegg skildrer boka på en veldig god måte, som gjør at vi får med oss enkelt hva Even føler, tenker og opplever i 5 ulike situasjoner. Ettersom at vi får et nært innblikk i hva Even føler, tenker og opplever, gjør det lettere å forstå hvorfor han handler som han gjør.

En ting jeg ikke like med boka er at den er litt lang for min smak, når man har lest den en stund blir man litt lei av temaet. Men ellers like jeg boka veldig godt! Dette er soleklart en bok som kan vinne U-prisen 2025. Veldig bra ungdoms bok!!

Jeg gir den terningkast 5

260 slitsomme, treige sider

Tjuefire sju er en ungdomsroman, skrevet av Taran Bjørnstad, som handler om Even og hans uforventete, nyfødte barn Emil. Boken er helt grei, den handler mest om hverdagen til Even og Emil. Den kan fort bli veldig kjedelig fordi de samme handlingene skjer om og om igjen.
Våkne, skrifte bleier, spise, besøke Iben, klatre, sove.
Det er alt son skjer. Even føler at han må passe på barnet sitt «tjuefire sju».
Halvveis igjennom boka fikk lyst til å skumme igjennom resten. Boka er slitsom å lese og jeg føler egentlig ikke dette er en bok, føler det er en beskrivelse av livet til en deprimert alenefar med kjærlighetssorg. Det er ikke så mye spenning, det er noen få spennende øyeblikk, men de er sjeldne. Det tok lang tid for meg å lese boka (fordi den var gørrkjedelig). Satt med samme bok i nesten en måned. At boka har 260 sider, gjør det ikke noe bedre.
Har ikke så mye å si om denne boka. Det eneste jeg likte om den var at den ikke var på nynorsk (et plusspoeng), som de andre Upris-bøkene. Og siden boka handler så mye om voksengreier, så føler jeg denne boka passer bedre hos voksene med barn, enn ungdommer. Om man liker treige, spenningsløse bøker, så les denne.
Vet ikke helt hvilket terningkast jeg skal gi boka. Hvis boka hadde mer spenning, og ikke like mye beskrivelse, så tror jeg at jeg ville likt den bedre.
Terningkast: så vidt en 3-er.

Pappa som 18-åring, hva gjør jeg nå?

I boken "Tjuefire sju" møter vi Even som var en 18-åring med et liv fylt av venner, fester, og klatring, før han blir pappa til lille Emil. Iben som er moren til Emil er syk og innlagt, derfor ender 18-åringen uten erfaringer som alenepappa. I starten er Even innstilt på at han ikke burde være pappa, han mister hele livet sitt. Litt senere blir det som ødela hele han til det viktigste i livet hans.

I starten var boken litt vanskelig å forstå siden det var en del å lese og skjønne før man ble kjent med karakterene ordentlig. Det var litt vanskelig å bli veldig engasjert i starten siden jeg slet med å huske alle karakterene og bakgrunnen pga måten boken var skrevet.

Litt utover boka ble det mer og mer spennende, da jeg forsto ville jeg bare vite hvordan det gikk for Even og hva som skjedde videre. Vil han ende opp med Iben eller vil han forbli alene med Emil? Språket i boken er tilpasset dagens ungdom godt og passer bra inn, det gjorde slik at boken føltes mer virkelig.

Boken passer best for ungdommer i 13-16 års alder, selv om den var litt vanskelig å forstå i starten vil jeg virkelig anbefale den. Spenningen bygges opp utover hele boken, og det er vanskelig å vite helt hva som vil skje, det gjør den veldig spennende. Innholdet i boken kan ligne virkelighet, selv om Even er pappa som 18-åring beskrives miljø og verden rundt veldig ekte. Flere kan kanskje gjenkjenne seg i flere av tingene som Even bare for en litt annen grunn. Boken var litt forvirrende i starten, men virkelig vert å lese.
Terningkast:5

Feil målgruppe, bra budskap

Ungdomsboken Tjuefire sju, skrevet av Taran L. Bjørnstad, handler om en litt uheldig tenåring, nemlig Even. Han har fått barn som attenåring sammen med en som har noen alvorlige psykiske problemer.

I begynnelsen sliter Even med å akseptere den nye realiteten hans, nemlig å være pappa. Han strever med å balansere Emil og klatring, det nye livet og det gamle livet hans.

Jeg likte selve historien i denne boka. Den var rørende, og jeg må innrømme at det er en av de søteste historiene jeg har lest. Man føler sammen med Even, og man føler det han føler. Den griper hjertet på en slik måte at man ikke glemmer den.

Men selv om jeg nøt historien, betyr det ikke at jeg likte selve boka. Jeg syntes at Tjuefire sju er en ekstremt tung bok. Den går altfor sakte for meg, og det føltes som om jeg aldri kom videre i fortellingen. Det var slitsomt å lese den, og det tok meg flere dager å komme gjennom hele boka. Jeg måtte tvinge meg selv til å lese den ferdig.
Jeg tror at denne boka har feil målgruppe. Det er en helt fantastisk bok, med et utrolig fint utgangspunkt, men den passer ikke for tenåringer. Siden det er en ganske saktegående bok, så tror jeg at voksne og eldre ville nytt denne mye mer en ungdom.
Jeg likte denne boka. Den har kanskje feil målgruppe og er rettet mot feil gruppe med folk, men historien og utgangspunktet er helt fantastisk.

Terningkast: 4,5

tjue fire sju

Boka Tjue Fire Sju er en roman skrevet av Taran L. Bjørnstad. Boka handler om Even, som blir alenefar til Emil når han bare er 18. Starten av boka gikk ekstremt tregt, og det gjorde det vanskelig for meg å bli engasjert. Mye av boka var også bare Even som syntes synd på seg selv fordi han ikke kunne gjøre like mye med vennene sine som han hadde før han måtte begynne å ta vare på Emil. Mye av boka besto bare av repeterende samtaler Even hadde med resten av karakterene. Mye av det hadde liten til ingen betydning for historien syns jeg.

Det som var bra med boka, er hvordan det viser hvordan det er å bli pappa i tenårene. Det er en realistisk situasjon. Som gjør boka litt mer spennende. Jeg mener fortsatt at boken kunne ha vært litt mer fengende i begynnelsen.

Jeg kan anbefale boka til noen som liker realistiske romaner.

Jeg gir boka terningkast 3/6, fordi den var ikke helt noe for meg, men den hadde fortsatt noen gode sider.

Et sjokk

Sjanger: roman drama realisme. Boka handler om en gutt som heter Even som får omsorgsretten til et barn han ikke en gang visste at var hans. Boka starter rett i en hendelse. Det er litt vanskelig å skjønne alt med en gang, men det kommer seg. Boka starter litt tregt. Det er litt kjedelig i starten. Det er mange overraskelser i boka. Mye av det som skjer i boka hadde jeg ikke trodd at skulle skje. Da ble jeg veldig overraske. Boka slutter brått, men ikke for brått. Boka var til tider vanskelig å legge fra seg. Det er nok noen som kan kjenne seg igjen i dette. Starten, midten og slutten hang godt sammen. Boka ligner ikke noen andre bøker jeg har lest, og jeg tror ikke den er en slags bokserie. Boka får meg til å se på vanlige hendelser med andre øyne, ved at hvis en person stresser så bør man kanskje stoppe opp å hjelpe den. Boka var veldig lett å lese. Det er lite banning i denne boka. Språkbruken til boka passer bra til ungdom. Boka handler egentlig om det å få barn tidlig, når man ennå nesten er et barn. Boka handler også om at man ikke skal dømme andre når de prøver sitt beste. Bokas styrke er at den er godt beskrevet. Bokas svakhet er at den er fort å falle av litt på. Andre bør lese denne boka fordi jeg tror vi kan lære at man ikke skal dømme andre så lett. Boka bør nomineres til Uprisen fordi jeg tror andre kan lære av den.
Terningkast: 5

Sykt treig bok

«Tjuefire sju» er en ungdomsroman som er ganske realistisk og troverdig. Forfatteren har med viktige temaer som å få barn i ung alder og måtte ta ansvar. Teksten i boka er satt opp ryddig og lettlest. I starten av «tjuefire sju» var det ganske spennende, forfatteren har vært ganske realistisk og gir et godt eksempel på hvordan det kan være å bli mor eller far i ung alder. Karakterene er beskrevet helt greit og jeg likte at det var lett å forstå alle de ulike. Jeg syns hovedbudskapet i boka er viktig og vil vise at det er vanskelig å måtte plutselig bli voksen og måtte ta ansvar.

Jeg likte selvfølgelig mest Even, som er hovedpersonen. Han er ganske troverdig og virker som en vanlig videregående gutt, helt til han må ta ansvar for Emil. Forfatteren får fram at han er usikker, redd, forvirret og litt egoist. Boka har en god balanse av dramatikk og spenning i starten. Dessverre forsvinner spenningen i boka jo lenger inn man leser og spenningskurven går nedover. Det var vanskelig å få meg selv til å lese videre, på grunn av det ble langsomt og kjedelig. Mange har sagt gode ting om denne boka og jeg hadde nok høye forventninger til den, men jeg ble skuffet. Som sagt, handlingen sto stille og teksten ble mer fantasiløs.

Det tok altfor lang tid før noe nytt skjedde og jeg skulle ønske at boka hadde mer enn den ga. Det irriterte meg også når Even stadig skulle være opptatt av hvor synd det er på han og at livet hans er ødelagt pga en baby. I tillegg var han sjukt opptatt av Iben, selv om han hadde sagt at han misliker henne. Det var masse om Iben og jeg orket nesten ikke å lese mer. Jeg skjønner hun er en viktig del av historien, men hun skaper alltid dårlig stemning. Selve historien er ikke så ille, da boka er realistisk og temaet er interessant. Kun at den har blitt skrevet på en kjedelig måte. Boka hadde nok potensial, men det gikk ikke helt riktig. Tips til forfatteren er kanskje å legge mer om hovedpersonen neste gang, hadde likt om det var mer av Even, og Emil. Slutten var like ille som handlingen, det ble vanskeligere å skjønne språket og jeg ble aldri ordentlig fenget av boka derfra.

Ville nok anbefalt denne boka til de som liker sakte og trege bøker.
Terningkast 3.

En lærerik bok

Tjuefire sju er en roman skrevet av Taran L. Bjørnstad. Den handler hovedsakelig om tenåringsgutten Even som har fått barn så meget for tidlig. Så mens de andre vennene hans fester, studerer eller er i forsvaret, må han ta seg av en liten baby. Dette temaet vekket interesse hos meg da det er mange tenåringer som opplever slikt. Å få barn for tidlig er en veldig vanlig feil, og jeg mener det kan være utrolig lærerikt og få lese om en som har gjort denne feilen og livet hans. Boken er litt treg inni mellom, for eksempel når jeg leser på detaljer om babyen, er boka ganske kjedelig. Men det blir morsommere lenger ut i boka når man får høre om andre mer spennende og interessante ting.

Jeg gir denne boka terningkast 4.

Et døgnåpent liv

I starten av boka blir du liksom kastet rett inn i historien. Du skjønner hva historien handler om ganske fort. Jeg vil si at spenningskurven denne boken ikke er så voldsom. Litt opp og ned.Jeg vil heller ikke si at den er uforutsigbar, selv om det kommer noen overraskelser underveis. Boken ender ikke brått, jeg syns at boken slutter på en fin måte.

Boka var ikke vanskelig å legge fra seg. Historien blir liksom litt mye av det samme, spesielt i starten. Føler heller ikke at jeg kan leve meg så mye inn i historien, siden selv om historien følger en veldig ung voksen, har jeg ikke så mye å relatere til.
Alderen og situvasjonen til hovedkarakteren er hovedgrunnene til at jeg ikke kan leve meg inn i historien, men jeg syns at det er en realistisk historie. Boken henger ganske greit sammen, selv om det er veldig korte kapitel.

På grunn av de korte kapitlene ar den ganske grei å lese, men det er fortsatt mye tekst selv om det er korte kapitel. Boken handler om hvordan man skal kunne klare å takle å oppdra en baby alene, i en så ung alder. den forteller om hvordan livet plutselig kan snu seg på hodet og noe uventet plutselig kan skje.
Jeg tror at denne boken er mer relevant for litt eldre(unge voksene, vgs).
Jeg syns at boken kan nomineres.
Terningkast 4.
Bra historie, grei lengde, litt kjedelig, ikke så mye spenning.

En bok for meg

Tjue fire sju syns jeg er en fantastisk bok. Det er en fin historie som forteller oss om en gutt (Even) som er 18 år og må ha aleneansvar for barnet sitt fordi mammaen er syk. Jeg syns denne boken er veldig bra fordi det er en fin historie. Den er også bra fordi den forteller oss også hva som kan skje hvis man får aleneansvar for et barn når man er så ung. Det som var litt dumt i starten var at jeg ikke skjønte så mye i starten. Boka kunne vært litt mer spennende i starten, men etter hvert så ble den bare mer og mer spennende. Det som var fint med historien var at dette kan være sant. Noen kan skjenne seg igjen i denne historien. De som er litt eldre da selvfølgelig.
Jeg gir denne boka en terningkast 5 fordi jeg syns det var en fin og spennende historie.

Tjuefire Sju

Jeg syntes boken «Tjuefire» sju var bra, men den var tung og litt vanskelig å lese i starten. Det tok litt tid før jeg skjønte hvilke personer som var hvem, men når man leser noen sider så blir det lettere å følge med på hva som skjer og man skjønner litt mere om historien til hovedkarakteren som heter Espen.
Jeg synes forfatteren har fått opp de viktigste temaene i «Tjuefire sju», som for eksempel om hvordan det er å bli en alenefar som 18 år. Det kan være ganske krevende å være en alenefar spesielt hvis man er 18 år, og jeg føler at boken «Tjuefire sju» viser hvordan det kan oppleves og hvilke valg som man kan velge å ta. Even velger å beholde barnet sitt, og da får vi et lite glimt til å se hvordan han hadde det i livet sitt.
Jeg anbefaler denne boken til folk som liker litt roligere bøker som tar litt lengre tid på starten, men blir mere og mere spennende og ikke de med masse stygge ord og action med en gang. «Tjuefire sju» boken har også noen stygge ord, men jeg synes det er det som viser at det er en 18 åring som har barnet og ikke en som er eldre og mere klar for det.
Jeg gir denne boken terningkast 4 fordi jeg syntes det var en bra bok, men den var ganske vanskelig å lese og skjønne noe av det man hadde lest før man hadde kommet et stykke i boken.

Boka du kanskje kan like?

Boka handler om en gutt på 18 som får vite at han skal bli pappa og får alt ansvaret selv. Før han ble pappa var planen hans å være med på NM i klatring. Han føler seg mer og mer utafor da kompisene kan gjøre hva de vil, være i forsvaret, dra til Syden og på fester.

Jeg synes denne boka var bra, men det tok litt lang tid før handlinga kom helt i gang. Jeg synes det ikke var noe høydepunkt og det var bare slutten som var litt spennende, så den ble ganske tung å lese. Hvis det hadde vært noe mer som skjedde hadde det vært mer spennende, og da hadde det vært lettere å lese. Jeg likte at vi fikk vite hva Even tenker. Jeg synes språket i boka var lett å lese og skjønne. Jeg synes temaet i boka var bra, og det var troverdig noe lignende kunne ha skjedd i virkeligheten.


Boka passer for deg som liker at handlinga går litt sakte. Hvis du liker at det skjer noe fort og hele tiden, er kanskje denne boka ikke for deg.

Terningkast: 4

Tjuefire sju

Tjuefire sju er en roman skrevet av Taran L. Bjørnstad.

Boken handler om Even som er en ung gutt som blir far. I løpet av boken er det mye som skjer. Even må ta vare på en unge alene, for moren kan ikke ta vare på ungen. Even går gjennom mye, som å føle seg utenfor og at vennene hans ikke forstår han lenger når han har blitt far. I boken blir det også kjærlighetsdrama og forelskelse. Han har en bestevenn som sitter i rullestol og studerer til å bli lege.

Boken er skrevet på en måte som gjør at du føler dette har skjedd i virkeligheten. Du føler med karakteren.
Jeg likte historien fordi det skjedde små ting hele tiden, det er lett å tenke at den fort kan bli kjedelig, men det ble den ikke.
Boken kan være tung å lese, men kapitlene er ganske korte.

Terningkast: 5

Et liv med ansvar

I boken Tjuefire Sju møter vi Even. Hele livet har han drømt om å bli profesjonell klatrer og leve av idretten. Livet hans blir snudd på hodet når han finner ut at han har blitt pappa til lille Emil. Moren til barnet, Iben, er alvorlig syk og blir innlagt på lukket avdeling, og alt ansvar havner hos Even som bare er 18 år gammel.

Boken følger Even gjennom det første året som alenepappa. Han opplever søvnløse netter, tomme bleiepakker og frykten for å miste seg selv. Samtidig prøver han å holde fast på drømmen om å bli klatrer. Han bor fortsatt hjemme hos foreldrene, og selv om han skammer seg over det, har han ikke råd til noe eget. Vennene hans lever fortsatt ungdomslivet med fester og kjærester, men Helene skiller seg ut – hun stiller opp, passer Emil og hjelper Even med alt som følger med det å være forelder.

En viktig del av boka er når Even blir med i en barselgruppe, der han er den eneste alenepappaen. Til tross for forskjellene tar de andre foreldrene ham godt imot, gir råd og tilbyr hjelp. Spesielt en av dem, Lone, støtter ham ekstra mye – både som venn og etter hvert mer enn det. Even mister mye av friheten sin, men finner også en ny mening i det å være pappa.

Jeg synes at Tjuefire Sju er en sterk og viktig bok. Den viser perspektiver vi sjeldent ser i ungdomslitteratur. Den er spennende, følsom og viser hvor mye ansvar man egentlig må ha som forelder. Jeg gir dette en terningkast 5 den er både rørende og tankevekkende, men mangler litt driv i midten av boken. Den passer best for lesere 14 og eldre.

Tjue fire sju

Boken handlet om Even som hadde blitt tenårings pappa. Hele boken var bare om hans daglige liv, det var ingen spenning, ingenting gøy og egentlig ingenting som skjedde.
Hver ca. 15 side så var det sånn 6-7 sider som bare var hva han tenkte, det var ikke gøy å lese.
Jeg synes ikke boken var spennende og jeg følte ikke at jeg fikk informasjon for hva man skal gjøre om man blir tenårings pappa. Jeg synes ikke den boken bør vinne U-prisen. Bøkene i U-prisen skal være laget så de er gøy å lese for ungdom, men det var ikke denne.
Jeg kan ikke forstå at folk gir denne boken så høyt terningkast.
Jeg vil gi den en terningkast 1, jeg likte den ikke i det hele tatt.

En av de kjedeligste bøkene jeg har lest

Tjuefire sju er en roman som handler om Even. Han har eneomsorg for lille Emil. Moren er på lukket avdeling, så Even må gi opp alt for å oppdra Emil. Han kan ikke feste, være med venner og det blir vanskelig for han å delta på fritidsaktiviteten hans.

Boka starter rett i historien, men jeg synes handlingen gikk altfor sakte. Det skjedde nesten ingenting spennende. Og jo mer jeg leste, jo mindre fikk jeg lyst til å fortsette. Boka har 264 sider, men jeg følte ikke at jeg fikk noe særlig ut av den. Alt som skjedde kunne egentlig vært fortalt på rundt femti sider.

Selve temaet og historien i boka er egentlig veldig bra, men jeg synes den ble fortalt på en lite spennende måte. Forfatteren har en god idé, men jeg synes den ble dårlig gjennomført. Dette var faktisk en av bøkene jeg gledet meg mest til å lese, så jeg ble ganske skuffet.

Et pluss med boka er slutten. Det ble det faktisk litt spennende, men det var det eneste spennende i hele boka.

Terningkast: 2

Tjuefire Sju, for alltid?

Forfatteren til boken «Tjuefire Sju» heter Taran L. Bjørnstad. Den ble utgitt av Aschehough i 2025. Sjangeren er roman, drama og realisme.

Boken «Tjuefire Sju» handler om en 18 år gammel gutt med navnet Even som akkurat har blitt far. Moren til barnet er syk, og derfor har han aleneansvar. Even sitt liv stanset helt opp etter fødselen, og plutselig kunne han ikke henge med vennene sine som før. Emil (barnet til Even) tok all av Evens fritid.

Fortellingen setter lys på et viktig tema, nemlig om utfordringer i livet, psykisk helse, familie, og å føle seg alene. Boken kan også gi en følelse av trygghet for folk som går gjennom det Even gjør i hverdagen hans. Å plutselig få noe man må ta ansvar av tjuefire sju kan legge på skikkelig vekt på noens skulde.

Selv om barnet er som en tung vekt i Evens liv klarer Even å likevel elske barnet med hele sitt hjerte.

Jeg mener at det kan være litt vanskelig å følge med på de ulike karakterene i handlingen på starten, men etter noen sider begynte det for meg å gi mer mening.

Boken har gode skildringer der Even forklarer godt hva han føler og tenker på hvert tidspunkt. Dette gir en følelse at du selv er i handlingen, og gjør det enklere for leseren å forstå valgene Even tar.

Jeg hadde anbefalt boken til de som liker å lese bøker i sjangerne romanse, drama og realisme, og til de som liker å lese lange tekster uten noen bilder. Jeg er selv ikke så interessert i disse sjangerne, men denne boken likte jeg godt. Derfor gir jeg boken «Tjuefire Sju» terningkast 5.

Pappa for tidlig

Boka «tjuve fire sju» handler om en gutt som heter Even. og han er 18 år gammel, han hadde fått et barn da han var veldig ung. Han måtte ha ansvar får babyen alene fordi moren til barnet altså Iben var innlagt på sykehuset fordi hun er syk. Jeg synes denne boka er bra og har et viktig tema og viser realiteten, fordi det er mange som kan relatere til boka. Boka viser at man kan få barn når man er ung og det er et viktig tema å snakke om. Even måtte stoppe hele livet sitt og ta vare på babyen sin, han fikk nesten ikke leve livet som en 18 åring før han fikk et barn. Imens alle vennene til Even gjorde masse gøye ting uten Even, så var han hjemme og passet barnet sitt Emil. Even viser at han bryr seg om barnet sitt og at han hadde gjort alt for barnet.
Da jeg først startet å lese boka, syntes jeg at den ikke var så bra og ikke så interessant for meg fordi ikke alt ga mening med engang og vanskelig og få med seg ting som skjer, men etter vert som jeg leste boka skjønte jeg mer. Boka viser et viktig tema som man burde snakke mer om og at Even var i en vanskelig sitasjon, men han klarte seg for det. Jeg synes det er en grei bok å lese, så jeg gi boka terningkast 4.

tjuefire sju

Den handler om en 18 år gammel gutt som blir en far til barnet han ikke engang visste han hadde. Han må passe på barnet helt selv fordi moren er innlagt på en lukket avdeling så hun kan ikke passe på barnet.
Jeg mener at boken var ganske kjedelig og veldig repeterende. Det skjedde ikke noe særlig spennende i boken. Nesten alt som skjedde var at han snakket om at måtte passe på babyen og at han ikke hadde tid. Jeg syntes ikke den boka var noe for meg jeg ville bare bli ferdig med den. Den burde ha hatt mere spennende ting som skjedde. Jeg følte det samme skjedde om og om igjen nesten hele boken bare det var litt annerledes. Jeg synes at de burde endret at kapitelet var navnet på hvem han snakket med fordi han var overalt føltes det ut som.
Jeg anbefaler ikke denne boken, men jeg tror det er mange som kanskje kan like den. Jeg synes den var veldig kjedelig og repeterende så det er derfor jeg gir den en 2/6.
Jeg gir boka terningkast: 2/6

Fra fest og moro til alvor

Hva hadde du gjort om du ble alenefar i en alder av 18 år? Om du måtte satt alt du holder på med på pause, for å passe et barn tjuefire sju. Ikke ha tid til venner eller fest. Eller alle fritidsaktivitetene dine. Dette skjedde med Even.

Boka har mye viktige temaer som familie, ungdomsliv og ansvar. Jeg syntes at forfatteren skriver veldig bra om alle temaene. Hun skriver også med et troverdig og ungdommelig språk, noe som gjorde at det var morsommere og lettere for meg å lese den.

Den startet litt vanskelig og var ganske tung å lese. Jeg skjønte ikke så mye med alle karakterene. Da ble det vanskelig for meg å følge med. Når jeg kom lenger inn i boka skjønte jeg mye mer, og den ble med en gang veldig spennende. Boken er litt rolig, men ikke for rolig sånn at det fortsatt skjer noe, det liker jeg.

Jeg anbefaler virkelig denne boka. Selv om den starter litt tungt, må man bare lese seg gjennom det. Tjuefire sju passer til deg som liker litt rolige bøker. I denne boka får du sett hvordan det kan være å plutselig bli alenefar, noe som kan være fint for ungdom i dag.

Jeg gir denne boka en terningkast 5.

Når "barn" får barn

Boken «Tjuefire sju» skrevet av Taran L. Bjørnstad

Boken handler om Even på 18 år som plutselig må bli voksen når han må ta seg av barnet sitt som han ikke engang visste han hadde laget. Før han ble pappa var planen hans å delta i NM i klatring, og gjøre flere morsomme ting sammen med venner. Mens kompisene hans drar til forsvaret og reiser til Syden, må Even delta i barselgruppe og på babysvømming. I tillegg til dette er Even alene med sønnen Emil tjuefire sju, Emils mor er på lukket avdeling og vil ikke ha noe med sønnen å gjøre. Nærmest over natten blir Even alenefar og må innta en voksenrolle fylt med ansvar. Vi får i boken bli med på Even sin forandring fra å være bekymringsløs og fri til å lære seg å være far.
Boka er nok veldig nyttig og gjenkjennelig for andre som opplever å enten bli gravid eller far i ung alder. Sånn sett synes jeg det er bra at det er skrevet en bok som beskriver de store endringene som skjer i livet når man får barn. For egen del synes jeg boken var litt irrelevant og kjedelig. Boken klarte ikke å engasjere meg, men det var fint å se at Even tok sitt ansvar og ble så glad i sønnen sin selv om han måtte snu helt om på egne planer, håp og drømmer.


Terningkast: 3

Når voksenlivet kommer for tidlig

Jeg synes denne boka var fin, og slutten var spennende.

Boka viser veldig godt hvor vanskelig livet kan bli når ting skjer som man ikke er forberedt på. Jeg fikk både sympati med ham og ble litt frustrert, fordi han noen ganger ikke vet hva han skal gjøre. Boka har veldig realistiske og fine tema. Språket i boka passet godt og det var lett å forstå. Utviklingen til Even er veldig fin, og den er godt beskrevet. Jeg likte også at kapitlene ikke var så lange, det gjorde det også litt lettere å lese.

Den startet ganske rolig og det skjedde ikke så mye i starten, men mot slutten skjedde det mer og den ble mer spennende. I starten var den også ganske tung å lese, men det ble bedre jo lengere man kom i boka. Hver gang det kom et nytt kapittel handlet det om en helt annen person og hendelse, så det ble litt vanskelig å henge med noen ganger.

Jeg gir boka terningkast 4.

Tjuefire Sju - Terningkast fire

Hva ville du gjort hvis du måtte ta livet på vent i en alder av atten år fordi du har fått unge? Denne utfordringen blir Even møtt med i romanen “Tjuefire sju” skrevet av Taran L. Bjørnstad. Han blir møtt med masse ansvar i en tidlig alder, og må finne ut av et komplisert liv fylt av familieproblemer, en mentalt syk kjæreste som ikke ønsker kontakt med barnet og alt som følger med som småbarnspappa. Klatring blir byttet med trilletur. Henging med venner blir byttet med besøk hos den mentalt syke kjæresten. Festing blir byttet ut med barselgrupper. Og studier blir det hvert fall ikke noe av.

Boka har mange ting som den er god på. Den greier å kombinere temaene psykisk helse og familie godt. Even sliter med å ta vare på seg selv under alt ansvaret han sitter i, og sitter i en situasjon full av stress og angst. Dette går også utover familien, samtidig som det er problemer i familien. Heldigvis er et viktig tema også hvordan familien og venner støtter når ting er tøffest. I tillegg er boka god til å utvikle karakterene. Even, for eksempel, starter med å være ganske selvsentrert og misfornøyd med sin nye livsstil, men når han etter hvert aksepterer det og begynner å se ut ifra seg selv, så går ting bedre i livet hans både mentalt og i realiteten.

Selv om jeg synes boka var bra skrevet og gøy å lese, kunne den vært mer spennende. Det var sjeldent spennende øyeblikk, men heller at karakteren var i en veldig ukomfortabel situasjon, som noen ganger lettet opp. Jeg leser sjeldent bøker, men når jeg gjør det, så liker jeg best hvis den inkluderer spenning, men samtidig synes jeg at til denne boka passet det bra med tanke på realisme og å få oss til å forstå karakterens utvikling bedre gjennom vanlige opplevelser og tanker.

Jeg gir den en sterk fire i terningkast, fordi jeg synes boka viser hvordan Even føler seg på en god måte i forhold til situasjonen sin, men at den kunne vært litt mer spennende å lese. Jeg anbefaler den til alle i alderen 14 år og oppover, på grunn av at den kan være litt tung å lese, men passer spesielt bra for nybakte foreldre som forhåpentligvis får en mildere opplevelse av småbarnslivet.

Hvordan er det å ha en baby når man er ung ?

Tjue Fire Sju

Forfatteren som skrev boken Tjuefire Sju heter Taran L. Bjørnstad. Boken er en roman. Jeg opplever at boken inneholder tema som ungdomsliv, ansvar, vennskap, kjærlighet og psykisk helse.

Boken handler om en som heter Even. Han ble far som en 18 åring. Nå handler livet hans mye om sin sønn Emil. Hverdagen hans handler om Emil tjuefire sju . Klarer han å tolerere å passe på en baby tjuefire sju? Hvordan er venner og familie med han nå som han har en baby og passe på hele tiden?

Jeg har både lest bok nummer 1 og 2. Bok nummer 1 heter Uke 40. Jeg syntes at boken Tjuefire sju var helt okay, men det hadde vært det samme om jeg hadde begynt på bok nummer 2. Det går fint å lese Tjuefire sju uten å ha lest Uke 40. Bok to oppsummerer godt hva som har skjedd allerede. Så om du har lyst til å spare tid så begynn på bok nummer 2.

Jeg syntes at karakterene i denne boken er ganske realistiske. Jeg syntes at starten var litt dårlig, men det kunne ha vært bedre om de bare hoppet over på det mer seriøse tingene som når bestemoren til Emil kom til bildet. Det var det som var mest spennende syntes jeg. Mot slutten følte jeg med Even også ble jeg litt irritert på han også. Grunnen for at jeg syntes at boken var okay var på grunn av at jeg syntes at boken tok opp de samme temaene hele tiden, noe som ble slitsomt til slutt.

Språket i denne boken passet godt nok . Det var ikke like mye banning som forrige bok. Det likte jeg siden vi ungdommer banner ikke for hver setning.
Til slutt gir jeg boken terningkast 4.

Ung og alene

Boka Tjue fire sju handler om Even. Han er en 18 åring gutt som har fått ansvaret å passe på barnet hans som heter Emil. Iben, moren til Emil sliter psykisk og hun er innlagt på en lukket avdeling. Gjennom boka får vi høre om hvordan Emil har det og hvordan han tenker.
Jeg syntes boka var veldig fin og interessant. Even viser hvordan det er å havne I vanskelige situasjoner alene når man er så ung. Boka viser også at Even hadde gjort alt for sønnen sin og hvor glad han er I Emil selvom situasjonen de er I er vanskelig.
Det var også veldig kjedelig på starten. Det var vanskelig å følge med på det som skjedde som for eksempel det kom nye folk som ikke blir introdusert, så jeg visste aldri hvem som var hvem, men etter hvert ga det mer mening.
Tjuefire sju er en god og realistisk bok. Den tar opp temaer som er vanskelige, psykisk helse. Det er folk der ute som er akkurat I samme situasjon som Even. Jeg anbefaler boken til lesere som liker romaner, kjærlighet og drama. Jeg gir terningkast 4.

Kjedelig tjuefire sju

Denne boken handler om Even, en atten år gammel gutt som må deale med ansvaret av å ha et barn som ikke var planlagt. I boken ser vi hverdagen hans, og hvordan det er for han når hele livet hans er blitt snudd opp ned. Even sliter med å forestille seg livet som pappa, og vil heller sette søkelys på klatring og å henge med venner. Kommer han til å bli glad i sønnen Emil eller kommer han til å angre på at han ble født?
Boken startet rett inn i handlingen, men den handlingen endret seg akkurat ikke. Jeg syns det var veldig slitsomt å lese boken. Den er ikke lettlest og har over 250 sider. Og når det først begynner å bli litt spennende rundt side 210 er det ikke verdt det. Jeg opplevde at det tok lang tid å lese boken og at jeg bare ville bli ferdig med den. Hvis jeg visste hvordan boken var hadde jeg bare sett en «a day in my life» på YouTube istedenfor å lese og lese i hva som føles ut som uendelig tid bare for at det samme skal skje gjentatte ganger. Det var ganske spennende på slutten, men det gjorde dessverre ikke opp for det som føltes ut som en evigvarende start. Jeg syns boken sluttet som forventet, men litt brått. Jeg syns man kunne ha hatt litt mer handling mot slutten fordi jeg følte at slutten var litt forhastet.
Derfor gir jeg boken terningkast 3.

Pappa tjuefire sju

Tjuefire sju er en roman om Even på atten år som nettopp har blitt pappa. Moren til barnet er innlagt på lukket avdeling, og Even får virkelig kjenne på sitt nye liv som pappa.

Boken starter brått, og vi får vite hva som har hendt. Even har blitt far og sliter med å se for seg resten av livet sitt som Emil sin pappa. Boken har et realistisk tema, og det er helt klart også noe som kan skje i dag. Derfor er det fint at en bok som denne tar det opp, for å kanskje hjelpe andre som er i noenlunde samme situasjon.

Selv om boken har et fint tema, er min mening om denne boken at den er treig og lang. Vi får vite hva som har skjedd, men fortsettelsen går så utrolig sakte. Det blir skrevet mye om dagene til Even, og hver dag er det samme. Det var mange ganger jeg trodde jeg leste samme side om og om igjen. I tillegg skjer det lite i boken. Hvis det skjer noe spennende eller interessant, går det over til noe annet før man vet ordet av det. Når vi nærmer oss slutten skjer det noe svært overaskende og dramatisk, men siden det var en tiendedel av boken syns jeg ikke at det var vært det. Igjen så gikk hendelsen fort over, men hvis den hadde kommet tidligere i boken og ikke 40 sider før slutt, hadde boken blitt mye mer spennende og jeg hadde blitt mer slukt inn i boken enn det jeg ble. Boken avsluttet fint, men det hjalp ikke når boka var så treig som den var.

Alt i alt har boken et fint tema, men den blir for lang og for kjedelig. Den mangler en stor og lang plottwist, og jeg kjedet meg mens jeg leste.
Terningkast: 3

En ærlig bok

Boka Tjuefire-sju overrasket meg. Jeg syntes at fremsiden var ganske kjedelig, men etterhvert som jeg leste og kom inn i boka ble den mer interessant. Den er kanskje ikke rettet mot vår aldersgruppe og jeg kan ikke relatere (fordi den handler om å være alenepappa som 18-åring), men det er nok noe av det som gjør at jeg liker den. Å lese om noen andres situasjon og hvordan livet til hovedpersonen, Even, blir snudd på hodet mot hans egen vilje er ganske fengende.
Even som karakter er ærlig og tenker ufiltrert. Da blir jeg lett kjent med ham og mer revet med. Han er følsom, men må ofte tvinge seg selv til å skjule det. Det kommer en plot-twist som nærmest knekker han litt.
Forfatteren, Taran L. Bjørnstad, skriver med et slags ungdommelig språk uten at det blir kleint og rart (med tanke på at hun er voksen). Alle karakterene fikk en tydelig personlighet og det var lett å danne seg et bilde av dem og av hvem og hvordan de var.
Noen ganger gikk det litt tregt og det kunne ha vært litt mer utdypning her og der, men alt i alt var jeg fornøyd med boken.
Jeg ville valgt å gi boka Tjuefire-sju terningkast 5.

ungt liv snudd oppned

Tjuefire sju er en bok om en ung mann som heter Even. Even er blitt alenefar i denn unge alderen av 18 år. Vi ser inn i hverdagen hans og hvordan livet hans plutselig bare sirkulerer rundt ungen sin og hvor uvant det er får han. Man ser hvor vanskelig det er, men også hvor lykkelig han blir av barnet sitt og hvor mye kjærlighet han har får det. Starten av boka var fint skrevet. Man hoppet raskt inn i det og ble fort forklart situasjonen, som gjorde det lettere å få en slags leseflyt tidlig i boka. Deretter gikk boka litt langsommere, vi fikk se enda mer av hverdagen til Even, men det var mange dager som lignet på hverandre og man følte ikke at det var noe nytt som skjedde. Dette gjorde at boka mistet litt piffen i midtdelen. Derimot fikk man tilbake interessen når boka begynte å nærme seg slutten og jo nærmere man kom slutten jo mer ble du slukt tilbake inn i det. Slutten var også veldig fin og rørende. Boka var morsom, rørende og fin. Det var inspirerende å se hvor mye han måtte og ville ofre får barnet sitt og vurdere hva som ville vært annerledes hvis han ikke hadde hatt barn. Når jeg leste boka snakket jeg med andre som også leste boka og det var mange som synes den var treig og kjedelig. Så jeg sier til deg som skal lese boka som jeg sa til dem, jeg anbefaler å lese ferdig boka før du vurderer den. Jeg tror du kommer til å synes det var vært det til slutt. Tjuefire sju er en fin bok som jeg anbefaler til andre tenåringer i 14-18 års alder. Tjuefire sju får et solid terning kast 4,5 fra meg.

Ekte og Brutal

Boken starter rett på temaet, og beskriver hovedhandlingen på bare tre sider. Boken handler om et seriøst tema, som hjelper til med å gjøre den fengende. Uheldigvis begynner spenningskurven å faktisk forme veldig sent i boken, som fører til at den kan oppleves som treg i noen deler.

Selve høydepunktet kommer brått og gir ikke så mye mening sammenlignet med hva boken handlet om opp til det øyeblikket. Hadde ønsket at forfatteren hadde tatt tiden sin til å fullføre en mer sammenhengende hoveddel og slutt.

Jeg syns at hovedkarakteren føles som om han er ekte, og at handlingene i boken er realistiske. Jeg følte mange ganger at jeg var fenget og spent til å finne ut hva som skulle skje. Det er åpenbart at miljøet i boken er dystert, jeg syns at dette er en av de sterkeste ferdighetene til boken, og at dette fører til at man har lyst til å se hovedkarakteren vinne.



For mesteparten gikk det helt greit å lese boken, og jeg syntes ikke at jeg bare gledet meg til å bli ferdig med den sånn at jeg ikke trengte å lese mer. Men som sagt var det noen tilfeller i boken der jeg følte at mye av det samme ble sagt, eller at det som jeg leste ikke hadde noen betydning for utvikling av karakterene eller fortellingen.
Hovedpunktet med boken er at hovedkarakteren må håndtere en gigantisk endring i livet sitt når han bare er 19 år gammel. Jeg synes derfor at den er veldig relevant og lærerik for unge. Boken handler om hvordan en må leve med uforutsigbare tilstander. Den viser hvordan selv i dårlige tilstander, kan det alltid bli bedre, og at man burde møte problemene sine i stedet for å rømme fra dem.

Jeg syns at boken burde hatt en annen avslutning siden den ble satt i spill av en karakter som ikke ble introdusert før veldig sent i historien.

Alt i alt, gir jeg boken et sterkt terningkast 4. Jeg håper, og syns, at boken burde vinne Uprisen, fordi den var interessant og følsom.

Tjuefire sju stengt i eget hjem

Tjuefire sju er en ungdoms bok, klassiske ungdomshendelser og en sjanger som tar deg med gjennom en tvilsom hverdag. Overgangen til en ny og krevende hverdag har skapt behov for nye løsninger.
Even er blitt far, i en alder av 18 år går han glipp av alt. Lille Emil må ha alt av oppmerksomheten og ting som før var stas er pes. Guttegjengen til Even fortsetter livet som normalt. Militæret, og spaniaturer i feriene. Livet føles uaktuelt når gutterommet hans blir byttet ut med barneseng, søvnløse netter og en unge han ikke visste han hadde laget. Verden fortsetter, men Even er stengt hjemme tjuefire sju.
Boka startet veldig treigt, det var ganske avansert og komme seg inn i handlingen, hvor de var når i boken og hva som egentlig skjedde. Boken er en bok du kan kjenne deg godt igjen i, mange hendelser om ting som har/kommer til å skje videre i de fleste sitt ungdomsliv.
Boken er veldig forutsigbar, man kunne skjønne lenge før hva vendepunktet kom til og være, det var mange tegn som tydet på at det som skulle skje var det som skjedde i boka.
Boken kunne lett legges fra seg, men den var oppslukende når man først kom seg inn i en god lekeøkt.
Boken har en form for helhet, men det er veldig mye som skjer som kunne vært plukket ut. Ikke alt som ble fortalt om trengte å stå i boken for å få boken til og få en tydeligere helhet.
Denne boken ble nok skrevet for å fortelle om hendelser som skjer og skumle og vanskelige ting faktisk skjer i virkeligheten. Boken har mange styrker, den har fyldige setninger som forklarer seg utover i boka.
Tjuefire sju er en sann ungdoms fortelling som burde nomineres til Uprisen. En bok som forteller en sann historie om noe så vanskelig og utdyper å forklarer det så godt.
Terningkast: 5

rart forhold

Jeg synes det er en veldig spennende bok. Den startet rett inn i historien som de fikk til å gjøre det bra og den var fengslende fordi man kunne relatere i flere steder i boken men, den var fortsatt litt voksen. Det var interessant med at man visste ikke hva kom til å skje videre.
Det var mange gode karakterer som var utfyllende og underholdende historie, god beskrivelse av karakterene og de sin historie og personalitet og hvordan de ser ut osv.
De kunne ha gjort noe bedre som er at det som foregår går igjen og igjen.
Jeg gir denne boka terningkast 5.
Jeg anbefaler denne boken til til de som er 14 til 20.

Når livet blir snudd opp ned

“TJUEFIRE SJU” handler om atten år gamle Even som blir far. Moren til barnet er innlagt på lukket avdeling og kan ikke passe på barnet. Så Even blir alenefar til barnet han ikke en gang viste at han hadde.

Jeg syntes boken var veldig tung å lese, og jeg ville bare bli ferdig med den. Den begynte ikke å bli spennende før rundt side 200. Det var mange handlinger som bare skjedde uten at man fikk vite noe om hvorfor. Jeg følte jeg ikke greide å sette meg helt inn i historien. Når noe begynte å bli litt spennende ble det bare et nytt kapitel, eller avsluttet med en gang. For meg føltes det ut som det skjedde det samme hele tiden. Selve historien var egentlig veldig fin og man følte med Even, men den var skrevet på en ikke så interessant måte.

Boken var egentlig ganske troverdig, det er et viktig tema som skjer med mange. Hvis du er glad i spenningsbøker er ikke denne for deg. Den passer best til de som kan kjenne seg igjen i historien.

Jeg gir boka terning kast 3.

Realistisk, men litt for rolig

Even er 19 år og plutselig alenefar til sønnen Emil. Moren til barnet, Iben, er innlagt på lukket avdeling, og Even må klare seg alene. Boka handler om hvordan han prøver å kombinere livet som pappa med forhold, klatring og EM-deltakelse – samtidig som han har fullt ansvar for Emil og må sørge for at han har det bra.

Jeg synes temaet er interessant og realistisk. Det er spennende å følge med på hvordan Even takler alt ansvaret, og boka gir et godt innblikk i hvordan det kan være å få barn tidlig. Men selv om temaet er viktig, synes jeg boka var litt langtekkelig å lese. Det tok lang tid før det skjedde noe som virkelig fanget interessen min, og jeg måtte presse meg litt for å lese videre. Mot slutten ble det mer spennende, spesielt da det oppsto konflikt rundt hvem som skulle ha Emil.

Språket er enkelt og direkte, og det er mest tanker og beskrivelser, med litt dialog. Det gjør at man kommer ganske tett på Even og forstår hvordan han har det. Jeg følte at jeg ble litt kjent med ham, men savnet mer spenning og driv i handlingen.

Boka passer for ungdom som liker realistiske historier og som er interessert i temaer som ansvar, familie og det å vokse opp fort. For meg ble den likevel litt for rolig og lite engasjerende.

Terningkast: 3

Varige inntrykk

Boken Tjuefire sju starter kjapt og i medias res. På starten føler du at du forstår litte og er stresset, noe som gjenspeiles i hovedkarakteren Even, som nylig er blitt myndig. Boken viser livet hans mens han utforsker den tunge og slitsomme verden som en far alene. Rytmen endrer seg gradvis og leseren føler at de virkelig er en del av historien. Boken viser lite handling, men har mange følelser og mye menneskelighet. Historien føles også veldig realistisk, og det er langt fra vanskelig å forestille seg at dette kunne ha skjedd.

Jeg mener selv at boken er skrevet godt og historien ganske sammenhengende, men er dårlig passet for ungdommen og ekstremt dårlig tilpasset for meg. Stemningen og tempoet som gjør boken så bra på det tekniske nivået svekker nytelsen av boken. Boken gjorde en god jobb med å sette inntrykk på meg, men følelsen av å være deprimert er ikke noe jeg personlig lengter etter når norsk timen starter.

Hvis jeg kun skulle vurdert boken etter min egen opplevelse ville boken fått en svak 2/6, men for å være rettferdig og objektiv får boken en veldig sterk 5. Jeg tror boken passer best for ungevoksene/voksene og kanskje ikke ungdommer.

Boken du kan lese.

Jeg synes denne boken var tung å lese. Boken var ikke så spennende i starten.

Jeg likte at boken hadde bra temaer som hvordan det kan være å ha en mamma som ikke er noe hjelpsom så pappaen må gjøre alt med babyen selv. Boken hadde ikke så mye spenning før på slutten som gjøre den kjedelig.

Boken viser og hvor tøft det kan være og være pappa alene som en 19-åring. Og hvordan det er og ikke kunne være med sine egne venner og heller må bruke tiden på og være med på ting babyen gjør. Dette gjør at boken blir rørende. Sånn som at Even bruker helgene sine på babysang og kjøpe bleier på butikken.

Boken var grei og lese og hadde bra bokmål som gjorde at det gikk fint og lese boken.

Jeg gir boken terningkast 4.

Livet snus på hodet

“Tjuefire sju” er en sterk og realistisk ungdomsroman som handler om Even, en 19 år gammel gutt som plutselig står alene med ansvaret for en liten baby. Boken tar oss med inn i hverdagen hans, der han må finne balansen mellom å være tenåring og fulltids forelder.

Jeg opplevde boken som realistisk og gripende. Den gir et nært innblikk i hvordan det kan føles å stå alene med et stort ansvar i ung alder. Selv om jeg ikke har vært i en slik situasjon selv, klarte jeg å leve meg inn i Evens hverdag og kjenne på både stresset, frustrasjonen og kjærligheten han føler.

Det jeg synes gjør boken bra, er at alt føles ekte. Språket er enkelt, direkte og troverdig, og det passer godt til både hovedpersonen og temaet. Forfatteren skildrer situasjonene på en måte som gjør at man virkelig forstår hvordan Even har det. Både når det er fint og når det er vanskelig. Man merker at det ikke er pyntet på virkeligheten, og det gjør at historien treffer hardere.

Jeg personlig synes andre burde lese denne boken fordi man får et viktig innblikk i hvordan det kan være å bli forelder i tidlig alder. Det kan være lærerik for ungdom, men også for voksne, fordi det tar opp temaer som ansvar, kjærlighet, press og hvor vanskelig det kan være å be om hjelp. Boken viser at det er mulig å stå i noe veldig tøft, men også at det krever mye.

“Tjuefire sju” er en bok jeg anbefaler. Den er lett å lese, men vanskelig å legge fra seg. En sterk historie som setter spor og får deg til å tenke

Terningkast: 6/6

Tam, men rørende

Tjuefire sju var en god og tam bok på samme tid. Den var veldig krevende å lese i starten, men mot slutten ble jeg virkelig rørt av handlingen.

Jeg syntes forsiden på boka var stilig, men den passet ikke til innholdet. Den passet til boka fordi det var bare skrift over hele forsiden og en kjedelig blå farge. Boka er veldig troverdig, og det skyldes at forfatteren skriver godt. Jeg ble veldig glad i sønnen til hovedpersonen – han er en baby. Han er veldig søt og gjør mange søte ting. Boka er ganske tam, og det skjer ikke noe spennende før rundt side 200.
Jeg ble veldig irritert på moren til babyen, fordi hun sa mye dumt og var slem. Derimot ble jeg glad i foreldrene til hovedpersonen, fordi de hjalp til så godt de kunne gjennom hele boka. Egentlig ble jeg glad i alle personene i boka, men historien var kjedelig.


Jeg kommer ikke til å anbefale boka til andre. Jeg synes den passer for ungdommer, men ikke for meg, fordi jeg liker mer spenning. Jeg synes ikke boka fortjener å vinne U-prisen.
Jeg gir boka terningkast 3.

Balansen mellom far og tenåring

Tjuefire sju er en roman skrevet av Taran. L. I boken møter vi hovedkarakteren: Even som har blitt alenefar som 18-åring. Han må balansere å være tenåringsfar med klatring og å ta vare på seg selv.

Jeg syntes boken var tunglest og vanskelig å forstå. I tillegg måtte jeg lese den på nytt flere ganger for å kunne sette meg ordentlig inn i den. Jeg syntes boka var veldig rotete og at Even hoppet brått fra sted til sted, noe som gjorde det vanskelig og følge med i boka.
Selv om boka var vanskelig å lese syntes jeg temaet var viktig, og det viste hvordan man kan håndtere og bli aleneforelder, og det å få barn i en tidlig alder. I starten syntes jeg at Even fokuserte litt mye på seg selv og det provoserte meg. Vi fikk ikke vite noe særlig om hvordan Even var før han fikk barn, men heller hans utvikling som far.
Jeg slet litt med å bli glad i Even som karakter, fordi jeg ikke forsto valgene og meningene hans. I tillegg har forfatteren skrevet boka på en måte som ikke fikk meg til å få noe forhold til karakteren.
Moren til barnet, Iben er innlagt på sykehus på grunn av psykiske problemer med seg selv. Tanken på at barnet kan arve helseproblemene etter moren, holdt Even ofte våken om nettene. Dette kommer tydelig frem i boka. Forfatteren ønsker at leseren kan bli rørt, og at boka skal treffe på et sted som gjør deg emosjonell. Dette traff dessverre ikke meg.

Jeg syntes at boka hadde en fin bak tanke, men at det var litt rotete skrevet. Jeg tror boka kan være fin for folk som er interesserte i dette temaet, eller de som kan relatere til denne situasjonen. Alt i alt gir jeg boken:
Terningkast: 3,5

potensiale til å vinne

Tjuefire sju – en realisme, roman av Taran L. Bjørnstad
Tjue fire sju vekket noe i meg. jeg som tidligere hadde bestemt at jeg ikke likte å lese. skjønner at det kanskje er en løgn nå. Boka handler om en 18 år gammel gutt – Even som har fått en sønn han ikke visste han hadde skapt. Han var ikke vandt til den nye hverdagen sin, fordi den var både tidskrevende og slitsom. Mens gutta var på ferier, eller fester måtte han passe på sønnen sin «tjuefire sju». Moren til sønnen er ikke til stede, hun er på lukket avdeling.
Tjuefire sju er skikkelig spennende, jeg har lyst til å lese den på ny, og på ny. Jeg vil ha første inntrykket mitt om denne boka igjen. Boka viser sterke følelser, og mye inntrykk om hvordan det er å få barn på ung alder. Det er litt som en advarsel, advarsel slik at du vet hvor drastisk livet ditt endres.
I boka kan det være noen kompliserte ord fra tider til tider, men det gjør ikke noe fordi hun formulerte det slik at selv om du kanskje ikke forstod det ene ordet så forstod du konseptet i setningen.
Boka var trist til tider, forfatteren fikk frem følelsene godt, nesten som om det var en ekte situasjon, og det er jo noen som kanskje befinner seg i denne situasjonen. Tanken på dette fikk meg til å felle en tåre.
når jeg er på skolen, i en annen time enn norsk så gleder jeg meg til å komme hjem slik at jeg kan fortsette å lese boka. de rundt meg som har lest samme bok, virkes som trives veldig de også når de leser den.
Absolutt den beste boka jeg har lest til nå.

Terningkast 6/6

Et spennings punkt

Når bøkene lå oppe på kateret, visste jeg at det var akkurat denne boken jeg ville lese. Den hadde tydelige bokstaver hvor tittelen sto: "TJUE FIRE SJU". Ordet "TJUE FIRE SJU" går igjen gjennom hele boken. At han er lei av sønnen, at han er ensom tjue fire sju er ting som blir tatt opp i boka.
Det er akkurat dette som egentlig beskriver hva boken handler om. Fordi den handler om Even, som blir alenefar i ung alder. Moren til sønnen Iben er på lukket avdeling, og Even må håndtere alle problemene som en alenefar. Konsekvensene er mange. I løpet av boken finner han ut om sønnen er verdt det, og på slutten av boken får vi et tydelig svar på dette.
Boka har et enkelt språk og er lett å lese, men underveis i boka er spenningskurven ganske svak. Dette gjør at boka ikke blir så spennende, og du har mest lyst til å legge den fra deg. På slutten får den plutselig en høy spenningskurve, som jeg mener kunne ha startet tidligere. Det forfatteren er veldig flink til, er at vi tenker på mange spørsmål underveis i boka og du lurer på om dette vil skje eller ikke. Dette gjør at vi leser videre uansett ikke altfor mye spenning. Vi sitter også igjen med mange spørsmål etter at boka er ferdig – kanskje litt for mange.
Jeg ville anbefalt boka til de som ønsker en bok med litt spenning og romanse, men ikke for mye. Boka var litt kjedelig for meg, men noen liker bøker med ikke altfor mye spenning, derfor gir jeg den terningkast 4.

tjue fire sju

det er en bok som handler om ett gutt som gjorde en jente gravid og han viste ikke noe om det og jenta hadde spysyke problemer og andre ting så hun kunne ikke passe på barnet, hun gidde han barnet og han ble sjokkert fordi han viste ikke at hun var gravid og han var bare 18-19 år. Også tok han vare på barnet sitt. Den følelsen jeg fikk om boka var litt spennene og litt kjedelig fordi jeg skjønte ikke boka så mye, den var bra kan jeg si, men den var også litt kjedelig. Noe som overrasket meg, var at på slutten av boka. Det var ganske søt og overraskende. Jeg husker litt av boka rett etter jeg ble ferdig med det men ja, den var ok kan jeg si. Det er en ny bok for meg, fordi jeg har lest flere bøker som ikke handler om det så, jeg kan se mye forsegl mellom sjue fire sju og de andre bøkene jeg har lest. Ja boka fikk meg til å tenke på noe viktig, fordi det er jo dårlig og ha sex når man blir 18 fordi man vet ikke hvordan man kan passe på et barn. Det er jo også vanskelig og passe på et barn når man er alene. Men man får det til når man blir vant med det. Ja jeg lærte meg noe nytt om mennesker fordi det kjer jo med mange folk som tar vare på et barn alene og er ung. Det ble litt kaotisk med den passa delene av boka sammen. fordi boka var rolig, litt dramatisk og sånt men den er bra.

Terning kast: 3

Far i tenåringslivet

Tjuefire sju er en ungdomsroman som er skrevet av Taran L. Bjørnstad.

I Tjuefire sju møter vi Even (18 år) som uforventet blir en alene far. I boka møter Even på mange utfordringer og handlinger det man må ta vanskelige valg.
Jeg likte tjuefire sju siden jeg føler at man kom ganske godt inn i tankene til Even og kunne se hendelsen fra hans perspektiv, jeg liker også måten Even endrer seg i boken. Den viser også at det er mulig å finne noe positivt i det du trodde var negativt. Boka var litt trist til tider, men det var gøy fordi man fikk lov til å leve seg inn i det. Selve innholdet er ganske realistisk, og du får et innblikk av hvordan det er for en far/mor og ha et barn i en så ung alder. Det var litt samme hendelser som ble gjentatt. Det var litt vanskelig å henge med siden det var så korte kapitler og plutselig kom det nye hendelser i neste kapitel. Den var fin og tung til tider og lese i når man ikke skjønte hvem han tenkte eller pratet med.
Jeg synes den passer for de som liker og høre om tenåringslivet for andre og for de som liker roman. Den passer også for de som liker å sette seg inn i personer.
Terningskast 4

alenepappa

Boka handler om Even, en 18 år gammel gutt som må ta vare på babyen Emil alene etter at moren har gitt fra seg foreldreretten. I boka går han gjennom mange indre og ytre konflikter som påvirker han både positivt og negativt.
Det som først føltes som verdens undergang viste seg til å bli det beste som noen gang kunne skjedd.

Jeg synes boka var spennende fordi man ville alltid finne ut av hva som er på neste side eller hvordan han løser neste problem boken var og relativt lett å lese, men til tider var det vanskelig og henge med fordi man ble introdusert til nye noen personer eller hendelser for hvert kapittel. Etter å ha lest boka satt jeg igjen med mange tanker, jeg opplevde historien som rørende og lærerik, men jeg skulle også ønske at det var en mer spesifikk slutt.
Anbefaler denne boka til alle over 12 år som liker realistiske og romantiske bøker.

Terningkast: 4

Tjue fire sju

Boka «Tjue fire sju» er skrevet av Taran L Bjørnstad. Denne boka handler om en gutt som heter Even. Han får et uventet barn mens moren til babyen er på en lukket avdeling. I boken følger man en reise sammen med Even.

Denne boken syntes jeg var veldig fin og spennende. Man kan lære om andres menneskers liv. Et eksempel kan være at man må håndtere situasjoner på uventet tid. Boka kan passe til hvordan en mor/far har det når de må passe sitt eget barn i en veldig ung alder.

Samtidig kan det være tungt og lese i hvert fall på starten syntes jeg. Når man begynner å starte å lese i boken tror man at denne boken er litt kjedelig, men når forseter å lese den boken får man kjenne på mange ulike hendelser eller følelser. Boken gjorden også veldig vanskelig å føle fordi de hadde veldig mange korte kapiteler som fører til at man mister oversikt på hva man faktisk har lest.

Jeg synes denne boken var fin og lese, men samtidig var den litt tung og lese. Denne boka kan passe til folk som liker å lese, særlig de som liker romantikk og drama.
Jeg gir den terningkast 4.

Livet uten friheten

Tjuefire/Sju ( Taran L. Bjørnstad)


Boken Tjuefire sju handler om at Even som bare er 18 år, må ta vare på sitt eget barn alene, men han visste ikke at det var han som hadde laget det.

Boka treffer godt inn i vår tids sone, fordi det blir mer og mer vanlig å få barn veldig tidlig i livet, uten å være helt klar for å ta seg av det. Historien er veldig interessant og får leseren til å ha lyst til å fortsette med denne boken. Jeg likte spesielt godt hvordan forfatteren beskrev tankene og følelsene til hovedpersonen. Boken har et spennende og følelsesmessig perspektiv.

Noe jeg savner litt i boken er hvordan karakterene utvikler seg gjennom historien, og det kan av og til føles som om at de viktige hendelsene går for fort og uten så mye detaljer, mens uviktige hendelser kan føles altfor detaljerte og lange.

Jeg koste meg når jeg leste denne boken, selv om det var noen få ting jeg stusset litt over, så var det meste veldig bra.

Terningskast - 4/6

Ung pappa

Tjue fire sju er en roman/realisme bok skrevet av Taran L. Bjørnstad. Den handler om en gutt som heter Even og er 18 år, han har en sønn som han engang ikke visste han hadde.
Jeg synes denne boka var veldig fin og spennende. Boka viser en realistisk side hvis det er noen som går gjennom å være far/mor i ung alder. Den var litt trist noen steder i boken, men nærmere slutten. Det var litt korte kapitler som gjorde det litt vanskelig å følge med i teksten, den var også litt lang og tung i starten. Siden for vært kapitel var det en ny person eller en ny hendelse og da var det ikke like lett å føle med når man ikke viste helt hvem han pratet med.
Jeg synes den boka var veldig fin, og jeg likte veldig godt å lese den. Denne boka passer til de som liker drama og litt romantikk.
Terningkast: 5 av 6

"Når livet snus på hodet"

Taran L. Bjørnstad skriver ungdomsromanen Tjuefire sju på en overbevisende og gripende måte. Det som gjør sterkest inntrykk, er ikke bare den ærlige og tydelige skrivestilen, men også det dype innholdet og det viktige budskapet. Boken handler om Even på 18 år, en gutt som har hele livet foran seg, men som brått må takle en livsendrende situasjon: Han blir far til en liten gutt.
Romanen følger Even kronologisk gjennom det første året som pappa. I begynnelsen sliter han med å akseptere den nye hverdagen. Han opplever det som krevende og utmattende å ha ansvaret for sønnen Emil «tjuefire sju» – altså hele døgnet, uten mye pause. Den nye virkeligheten føles tung og til tider urettferdig, noe som gjør det lett å forstå hans frustrasjon. Likevel skjer det en gradvis forandring hos Even. Det som først føltes som en byrde, utvikler seg til å bli noe av det viktigste i livet hans.
Et av de mest gripende øyeblikkene i boken er da Even står i fare for å miste gutten sin. Frykten han kjenner da, viser hvor dypt knyttet han har blitt til barnet sitt. Som leser blir jeg virkelig berørt. Det er i slike øyeblikk boka tydelig viser hvordan ansvar og kjærlighet kan vokse frem gjennom motgang. Historien får meg til å reflektere over hvor viktig det er å stå i det som er vanskelig, og at man kan bli sterkere og klokere av det.
Forfatteren formidler dette på en ærlig og troverdig måte. Språket er forståelig, og samtidig effektivt og virkningsfullt. Det gjør det lett å leve seg inn i Evens opplevelser og følelser. Etter å ha lest boka satt jeg igjen med mange tanker, og jeg opplevde historien som både lærerik og rørende.
Det som trakk litt ned for meg var den åpne slutten. Jeg skulle gjerne hatt noen flere svar, eller en mer avrundet avslutning. Samtidig ser jeg at en åpen slutt også kan tolkes som realistisk – livet gir oss sjelden klare avslutninger. På den måten kan slutten være med på å understreke bokas budskap: at livet fortsetter, og at det ikke alltid finnes enkle løsninger.
Alt i alt er Tjuefire sju en sterk og viktig ungdomsroman. Den gir innsikt i hvor mye ansvar og usikkerhet som kan følge med det å bli forelder i ung alder, men også hvilke verdier og erfaringer man kan ta med seg videre. Jeg vil absolutt anbefale denne boken til ungdom som ønsker å lese noe ekte, utfordrende og meningsfullt.
Terningkast: 5 av 6.

Fin bok, kjedelig skrevet

Boken tjuefire sju handler om Even som blir alenepappa, og reisen hans med seg selv.

I starten syntes jeg boken var ganske kjedelig og tung å lese. Selv om tankene til Even er realistiske og reflekterte klarer jeg ikke helt å bli glad i han som karakter. Man får ikke vite så mye om han før han ble pappa, eller hvordan han vanligvis er. Jeg føler ikke jeg kom ordentlig inn i historien. Selv om Even går gjennom mye, rører det meg ikke så mye fordi jeg ikke vet noe om han. Boka går ganske sakte, og det føles ut som om alle kapitelene er like.

Sakte, men sikkert ser man at hovedpersonen endrer seg som person, og reisen hans med seg selv er fin. I starten syntes han bare synd på seg selv, og det blir litt irriterende å lese om, men man blir mer glad i han etter hvert. Nærmere slutten skjer det spennende ting og boka blir endelig interessant, men der syns jeg faktisk det går litt for fort. Det blir fortalt om store ting som om det ikke var så viktig, og slutten kommer brått på.

Jeg syns tjuefire sju er en fin bok med et veldig viktig tema, men den er ikke skrevet på en måte som tar oppmerksomheten til ungdommer. Boken kan være fin for de som kan relatere, eller de som bryr seg veldig mye om temaet, men jeg anbefaler ikke å lese den hvis du leter etter noe spennende.

Jeg gir boka terningkast 3.

Tjuefire sju

Jeg synes boka var litt kjedelig fordi det var korte kapitler og det var lite spenning.
Boka handler om at Even fikk et barn med Iben da han var 18 år. Det angrer han litt på fordi han kan ikke dra til Syden med venner eller få gjort noe gøy, han er med barnet tjuefire sju, fordi Iben blir syk. Han må velge mellom å passe på barnet eller drive med hobby, for eksempel klatring. Boka startet litt kjedelig, men det ble litt mer spennende til slutten. Boka er litt trist, men handler mest om kjærlighet.
Jeg synes boka passer til jenter fra 12 til 16 år.
Det er nyttig å lære om hvordan det er å ha et barn når du bare er en tenåring. Boka viser konsekvensene av å ha et barn når man er så ung. Boka er spennende, men nærmere slutten.
Jeg gir den terningkast 3.

Å bli far før du er voksen

Denne boka tjuefire-sju av Taran L. Bjørnestad, handler om at en gutt Even må ta seg av et barn han ikke engang han viste at han hadde. Jeg synes boka var et bra tema fordi det viser hvordan det er å leve i et samfunn der du alltid må være tilgjengelig . Den viser også hvor vanskelig det kan være.
Jeg synes handlinga gikk litt sakte jeg ble lei noen steder. Det er mye snakk om følelser og ansvar, og lite om hva som faktisk skjer. Det har vanskelig å leve seg inn i boka. Så jeg synes ikke boks er helt for meg, men den kan kanskje passe til folk som er i samme situasjon. Jeg gir den er terningkast 2 av 6.

For ung pappa?

Boken Tjuefire sju, skrevet av Taran L. Bjørnstad, handler om Even som har fått en baby. Even er veldig ung. Han hadde ikke planer om å få barn, og moren til barnet er syk og kan ikke ta vare på ham. Boken viser hvordan Even og Emil, som babyen heter, utvikler seg og hvordan livet til Even endres drastisk.

Boken er en roman og er 2. bok i en serie. Den er skrevet januar 2025. Jeg har ikke lest forrige bok og ble overrasket over at bok 2 var såpass lett å forstå og sette seg inn i. Jeg opplevde boken som en ganske seriøs bok. Den har et ganske uvanlig og litt tungt tema som forfatteren har klart å gjøre litt lysere etter min mening.

Det jeg likte med boka var at den virket virkelighetstro med slik jeg tror en lignende situasjon hadde vært for en ung forelder. Det var en bok som viste transformasjonen i livet til Even over en realistisk tidsperiode. For eksempel gikk han fra tanken om å sende Emil til barnehjem til at han ikke kunne leve uten ham. Jeg likte at starten på boken fort ga mening og at den var tydelig og gikk fort frem. Slutten kom på et passende tidspunkt. Jeg mener at dette er en bok med tydelige og gode valg av ord.

Det jeg ikke likte så godt med boka var at den hadde små og få spenningstopper. Det førte til at boken gikk litt saktere frem, spesielt i midten av boken. Boken kan virke litt repeterende.

Jeg gir boken terningkast 4. Det er en god bok, men når det kom spenningstopper, ble de litt brått avsluttet eller bremset litt.
Jeg er usikker på om boken burde vurderes til Uprisen. Den scorer høyt på mye, men mangler litt variasjon og spenning.

Tjuefiresju

Jeg likte ikke Tjuefire sju så godt. Boka handler om Even, en gutt som plutselig må ta vare på babyen sin helt alene. Det kunne vært en spennende historie, men jeg syns den var kjedelig. Even følte også bare synd på seg selv så det var ganske kjedelig.

Det skjedde ikke så mye, og mye av boka var bare om vanlige ting som ikke var så interessante. Jeg ble fort lei fordi det ikke var noe som tok oppmerksomheten min. Jeg klarte ikke å bli skikkelig glad i noen av personene heller, for det var liksom ikke noe som gjorde dem spennende.

Selv om det temaet med tenåringsforeldre er viktig, syns jeg boka ikke gjorde det på en måte som var morsom eller spennende å lese. Den føltes lang og litt tung å komme gjennom.

Så jeg vil ikke anbefale Tjuefire sju til noen som vil lese noe som er gøy. For meg ble den bare kjedelig.

Den er ikke for ungdommer den er for unge voksene som kan relatere.

Jeg synes boka var helt OK, fordi det var noen bra og noen dårlige ting med boka. Det som var bra var hvordan hovedpersonen forandrer seg i løpet av boka, starten og middseksjonen, og det dårlige var slutten. Jeg likte at du kunne se hvordan Even forandret seg som pappa i løpet av boka, først så hatet han alt ved å være pappa og han brydde seg alltid om hva andre folk tenkte om han, men mot slutten så brydde han seg ikke om hva andre folk tenkte og han begynte å like å være pappa. Starten var bra synes jeg siden den gjorde en god jobb på å introdusere oss for alle karakterene inkludert hovedpersonen. Midten var bra siden det var den delen som hjalp til med å forandre personene og å få et dypere blikk in i noen av dem også. Den delen som jeg synes var dårligst var slutten fordi det var veldig antiklimatisk fordi vi fikk ikke oppleve spennings toppen, men tankene til Even fortalte oss den i ettertid og det var ikke en særlig bra spennings topp.

Jeg synes at boka var langsom, flat og ga ikke helt mening hele tiden med tanke på at Iben ville ikke være syk sånn at hun kan død frisk, men hun er syk fordi hun har lyst til å dø så da blir det jo en evig sirkel. Jeg synes at det var kjempeirriterende at Even hele tiden synes syn på seg selv fordi hvis han ikke ville dette. Hvis han virkelig ikke trodde at han kunne være en god far så hadde ikke det beste vært å sende Emil til å bli adoptert av noen som faktisk har lyst og ressurser til å ta vare på han.

Denne boka handlet om at Even plutselig ble pappa og må lære seg selv å være pappa og å ta vare på en annen person når moren til barnet er mentalt skada.

Grei bok, men feil aldergruppe.

Jeg mener at denne boka har ikke plot-twists som engasjerer leseren for å lese mer, dette gjør at boka ikke er så spennende. Boka passer mer for folk som kommer nylig i voksenlivet (20-29 år gammel) jeg tror voksne vil få mer ut av denne boka enn ungdommer, siden jeg syntes at det er mer voksne som opplever denne boka realistisk enn ungdommer. Den har også dårlig ordforråd, det blir gjentatt ofte det samme, det er masse repetisjon i boka som fører til at det blir langsomt og slitsomt å lese. Deretter kom slutten den var jeg skuffet over, det var en dårlig slutt. Den var ganske flat, jeg også forventet mer.

Men det var også noen gode ting med denne boka, som Even (hovedkarakteren) jeg syntes han var en kjempebra hovedkarakter fordi han var realistisk, siden han tar problemene sine utover andre, han er også ganske egoistisk men rått og ærlig dette gir boka et mer interessant faktum. Boka viser også hvordan det er som en alenefar, og å være en far som er en ungdom og å ha dårlig økonomi og fortsatt prøve å være en god far. Dette gir en forståelig følelse for de som opplever en av disse tingene. I tillegg synes jeg også at tittelen til boka passer ganske godt til boka, og at det er godt gjennomtenkt. Den forteller oss at å være en forelder ikke er en deltidsjobb, men en jobb man har 24/7.

Alt i alt mener jeg dette er en grei bok, men den kunne vært bedre med kortere tekst og passet bedre for en voksen aldersgruppe.

Terningkast- 3 men kunne ha vært en 4 med noen endringer.

Overraskende dårlig

Jeg syntes boka var dårlig og kjedelig fordi den er lite engasjerende. Det var vanskelig å bli interessert i karakterene og jeg klarte ikke helt å forstå hva som var poenget med historien. Språket var også litt tungt og vanskelig å følge, noe som gjorde at jeg mistet lysten til å høre videre selv om jeg hørte på hele. I tillegg skjedde det ikke så mye spennende ting, så boka holdt ikke på oppmerksomheten min. Den hadde lite action og det var ikke så mye som skjedde. Jeg syntes ikke den var så spennende eller gripende, men den var litt troverdig fordi det virker ikke overdrevet. Språket i boka er også, noe som gir meg følelsen av at historien kunne skjedd i virkeligheten. Fordi jeg har hørt om noen som har fått barn når de er 18.

Jeg gir terningskast svak 3

Føkkings ekte

I boken Tjuefire sju møter vi Even. Even er bare 18 år gammel og har fått aleneomsorg for sønnen sin Emil. I boken forteller Even oss hvordan han har det, hva han går gjennom, hva han føler, og hva han tenker. Iben som er Emils mor, er syk og innlagt på lukket avdeling.

Jeg mener at Tjuefire sju er en grei bok. I denne boken vises en realistisk side av hvordan det kan være å være alene forelder som veldig ung. Boken var litt trist men den har er en fin handling, og noen ganger ble jeg litt stresset på Evens vegne og følte synd i han. Jeg likte ikke så godt den første halvdelen i boken fordi den var veldig forvirrende. For hvert kapittel er det et nytt sted og ny person, man må prøve å henge med på hvor han er og hvem han snakker med og om. Selv om den var forvirrende i starten så forsto jeg boken bedre når jeg nærmet meg slutten. Slutten var veldig fin og verdt å lese. Jeg anbefaler denne boken til dere som er glad i romantikk og drama.

3,5/6

Et vakkert budskap

«Tjuefire sju» handler om 18 år gammel Even som har blitt alenepappa. Han sliter med å utføre karrieren sin som klatrer, samtidig som å ha ansvar for barnet hans, Emil. Utover historien, blir flere utfordringer introdusert, og vi får lest om hvordan Even håndterer forventningene rundt ham.

Boka er ikke spenningsfylt, og hovedfokuset er ikke dramatikk. Starten gikk utrolig treigt. Det var som å lese en dagbok du ikke har noe grunn eller motivasjon til å lese, men interessen og følelsene utviklet seg jo mer jeg leste. Derfor ønsket jeg at hovedkonflikten skulle bli introdusert mer effektivt.

Boka sitt språk og skildringer imponerte meg, og utvidet forståelsen min for karakterens perspektiv og følelser. Beskrivelsene til karakterenes monolog var til tider rørende, nesten vakkert. Etter hvert klarte jeg å begripe Even sin situasjon og utfordringer. Karakterene utviklet seg utover historien, som gjorde boka mer engasjerende og realistisk.

Jeg tolket et sårt og følsomt budskap. Et budskap som handler om å føle seg forlatt og alene, mens man bærer på forventninger ingen rundt seg kan relatere til. Å ikke skjønne hvor mye man elsker en, før det er for seint. Budskapet gled flytende inn i handlingen og forsterket følelsene jeg kjente på for karakterene. Samtidig, fikk jeg tilknytning til karakterene alt for seint i boka, som ledet til mangel av motivasjon for å lese.

Terningkast; 4.5

Veiledning for spebarn passere

Tjuefire sju er en realisme roman som handler om 18 åringen, Even, som har fått en baby (Emil). Even ble alenefar etter at moren (Iben) ble satt i en lukket avdeling i et psykiatrisk sykehus.

Even får ikke mye søvn fordi han må passe på Emil og det får han til å tenke på Iben. Han er i et dilemma om han skal skifte pysjen til Emil eller ikke. Hvis han ikke gjør det så kan føttene til Emil sette seg fast i pysjen sånn at han begynner å grine, men hvis han gjør det så våkner Emil opp og begynner å grine. Even er ikke så glad i Iben fordi han sier at det er Ibens feil at han fikk en baby. Etter en stund merker Even at vennene hans drifter vekk fra ham, til og med Helene, barndomsvennen som ble valgt som gudmoren til Emil.

Jeg likte boken fordi karakterutviklingen til Even var skrevet ganske bra. Det jeg mener med det er at han var veldig bekymret for Emil, hadde høyt ego og ofte snakket stygt om folk. Men med flere interaksjoner får Even mer selvtillit og han får hjelp av Iben senere i boka. Jeg likte også at det var vanskelig å vite hva som skulle skje. F.eks. Iben ønsket å få besøk av Even, men jeg fikk inntrykk av at han ikke skulle/ville besøke henne. Noen få kapitler senere så besøker Even Iben.

Jeg synes at denne boken er en veldig bra introduksjon til realisme bøker. Veldig originalt og blir veldig spennende før slutten av boken. Jeg har ikke noen ulemper å si om boka, kanskje at det var litt vanskelig språk på starten av boka. Men ellers så var det en interessant bok å lese. Terningkast 5.

Livet kan bli snudd på huet på et blunk…

Tjuefire sju er en roman som Taran.L. Bjørnstad har skrevet. Det er en bok som handler om en gutt som heter Even. Han har blitt alenepappa som 18 åring. Moren til ungen ligger på lukket avdeling og Even må finne en løsning på hvordan han skal greie å balansere dette med klatrekarrieren sin.

Boka var veldig bra. Jeg syntes den starta rett på handling, som er veldig bra. Man fikk mye informasjon om karakterene, så du skjønte hvem de var. Det var også litt vanskelig i starten å skjønne alt, men når du kommer inn i boka så skjønner man alt med en gang. Boka har veldig mange handlinger på en gang, men alt henger sammen. Du får også virkelig kjent på hvordan han har det og hvordan det er og bli alenepappa, som virker veldig tøft Og hvor usikker man kan være. Det skjer veldig mange rare og uventede ting, som er kjempespennende. Jeg syntes det kunne ha vært en mer spennende slutt, men alt i alt er dette en veldig gøy og spennende bok.
Jeg syntes også den var lett å lese, men ikke for vanskelig. Forfatteren har skrivet på en måte så du får lyst til og lese alt med en gang. Man får virkelig vite hvordan Even har det.


Dette er en bok som passer til 13 til 18 åringer. Det her er en bok med masse innhold, sorg og blanda følelser. Forfatteren bruker ord som treffer deg inn i sjela, men du burde like å lese hvis du skal lese denne boka.

Jeg gir boka terningkast 4. Det er fordi boka hadde ikke så mye spenning eller drama, som jeg kunne ha ønsket enda mer av.

Tjuefire sju

Denne boka syntes jeg var fin, men på samme tid litt tung å lese. Jeg syntes også boka var sårbar og hadde en veldig troverdig historie.

Det var noen få ting som var dårlig i boka. Det tok veldig lang tid før det skjedde noe og når det først skjedde noe, tok det ganske lang tid mellom hver gang. Boka hadde tendenser til å hoppe
litt fort av gårde, så det kan være litt vanskelig å henge med noen ganger.

Boka hadde flest positive sider og den var lett å bli dratt inn i. Den hadde korte kapitler som jeg liker og et godt språk som passer ungdommen. Det var et ganske moderne språk og en slang som unge i dag bruker. Man blir fort glad i og får en medfølelse for hovedpersonen, Even. Even er en gutt med mye tanker og stress. Han har mange goder venner, men han har det veldig vanskelig. Jeg trur på det som skjer og blir dratt inn i miljøet. Miljøet er litt her og der, men det er miljøer vi unge kjenner igjen. Jeg syntes forfatteren skildrer bra og forklarer følelsene til hovedpersonen veldig bra, men det går for lang tid før det skjer noe.

Denne boka vil jeg anbefale til både gutter og jenter, men kanskje gutter har mer nytte av å lese den. Jeg vil anbefale boka mest til ungdommer mellom 13–17 år. Det er et tema de fleste unge interesserer seg for. Etter du har lest ferdig boka sitter du igjen med en følelse om hva som skjer videre? Alt i alt syntes jeg boka er lærerik, men den er kanskje ikke helt i toppen for meg.

Terningkast: 4

Å være pappa istedenfor å leve livet som ungdom

Boken Tjue fire sju av Taran L. Bjørnstad starter rett inn i handlingen, og det gjør at man blir nysgjerrig med en gang. Even er bare 19 år og får plutselig vite at han har en baby og at han må ta vare på han helt alene.

Spenningen går litt opp og ned. Noen deler er rolige, men så skjer det ting som gjør at man vil lese videre. Jeg synes at slutten kom litt brått, men den passet til historien. Når jeg først kom inn i lesingen klarte jeg å leve meg litt inn i boken fordi Even virker ekte, og det han opplever er lett å forstå.

Språket er enkelt og lett å lese, med mye dialog og korte setninger. Det passer godt til innholdet og gjør at man kommer raskt gjennom boken.

Boken handler om ansvar, kjærlighet og det å vokse opp. Jeg tror forfatteren vil vise at livet ikke alltid går som planlagt, og at man kan klare mer enn man tror. Det beste med boken er at den er realistisk og får deg til å tenke. Det som jeg synes var litt svak var at noen ganger følte jeg at det gikk litt sakte.

Men alt i alt likte jeg boken og ville anbefale den for andre.

Jeg gir terningskast 4.

Tjuefire-sju av Taran L. Bjørnstad

I boken Tjuefire sju, møter vi 19 år gamle Even som plutselig får beskjed om at han er pappa. Mens vennene hans studerer, er i forsvaret eller reiser til Syden, må Even venne seg til et helt nytt liv med babysang, barselgruppe, våkenetter og et stort ansvar. Han hadde drømt om klatring og studier, men i stedet blir hverdagen fylt av morsmelkerstatning og babysvømming.
Boka gir et realistisk bilde av hvordan voksenlivet kan komme brått på, og viser samtidig at ansvar og kjærlighet kan gi mening på uventede måter. Den er lett å lese, troverdig og passer godt både for unge voksne og voksne lesere. Som ønsker å lese en bok, som har litt spenning, men også en god moral. Even tar godt vare på Emil, mens han kanskje heller ville gjort andre ting, dette viser at han er veldig ansvarlig og omsorgsfull. Jeg tror mange kan lære masse av denne boken, og syns den fortjener terningkast 4.

Mer enn en spedbarns-historie

Tjuefire sju handler om Even, en attenåring som nettopp har fått barn. Moren er innlagt på lukket avdeling, og gir alt ansvaret til Even. Even må nå balansere barnet sitt med det livet han hadde før, men han blir stadig trukket lengre og lengre fra seg selv.

Overfladisk kan boken virke som en alminnelig roman om å håndtere et spedbarns vokst alene, samtidig som han kanskje selv ikke har vokst opp. Men jeg synes den er mye mer enn det. Graver du dypere har boken underliggende temaer om familieproblemer, egoisme, selvmord og følelsen av å falle ut fra samfunnet og gruppene man engang var en så stor del av. Karakterene utvikler godt i løpet av boken, men på en hastighet som føles naturlig og realistisk. Boken tar seg god tid, med en handling strekt vel utover et helt år, noe som får oss til å bli godt kjent med de ulike personlighetene og hverdagslivene i boken.

Alt i alt liker jeg hvordan boken utrykker følelsen av se vennene dine vokse opp uten deg, og det å falle ut av samfunnet. Som et lite ekstra notat, likte jeg godt hvordan rollen til Iben var utført. Boken er nok litt utenfor det som er viktig for meg, men bortsett fra det har jeg ikke noen andre klager. Terningkast 5.

Kjærlighet kan ta tid å finne

"Tjuefire sju" er en roman skrevet av Taran L. Bjørnstad.
Boken handler om 18 år gamle Even som blir alenepappa, men må balansere dette med klatrekarrieren sin. Historien starter rett i handlingen og introduserer karakterene effektivt. Forfatteren skildrer karakterene svært godt, og man blir fort knyttet til dem.

Selv om boken ikke er fylt med så mye spenning og dramatikk, er den skrevet på en så vakker måte at man nesten blir tvunget til å lese videre. Det er veldig dype refleksjoner i boken, og når jeg leste føltes det ut som at jeg så livet i et nytt lys. Fortellingen var realistisk, depressiv og poetisk på samme tid. Måten Even tenkte på, var både realistisk og trist, men av og til var det en setning der som snudde alle tankene på hodet.
Jeg lærte at kjærligheten ikke alltid kommer med en gang. Det kan ta tid før du virkelig innser hva som er viktig for deg.
I historien er Even i starten sint og utakknemlig for alt det som skjer i livet hans, men Emil, barnet hans, får han til å se livet klarere ved å bringe glede inn i hverdagen. Boken viser oss også at det er ofte når du først står i fare for å miste noe, at du forstår hvor mye det betyr for deg.

Det er svært få bøker som får meg til å felle en tåre, og "Tjuefire sju" er blant dem. Det var som om forfatteren visste akkurat hvilke ord hun trengte å skrive for å treffe meg rett i hjerterota. Jeg elsket også måten hun brukte tittelen i boken og hvordan ordene "Tjuefire sju" endret mening i løpet av historien.

Denne boken passer for alle ungdommer som er glade i å lese og leter etter en bok om hvordan det er å bli en forelder, men også et modent menneske. Den er kanskje litt for tykk for noen, men jeg håper oppriktig at alle som kan, velger å lese den. "Tjuefire sju" er en svært velskreven roman og traff meg dypere enn jeg trodde. Jeg gir denne boken en soleklar 6 av 6.

føkkings baby

Tjuefire sju er en fin roman som handler om attenåringen Even som har ansvaret over sitt eget barn helt alene. Ettersom moren til barnet er syk, må Even forlate barndommen sin og gi tiden sin til barnet.

Boka starter litt treigt, og så forsto jeg ikke helt hva som skjedde. Men etter litt flere karakterer ble introdusert ble den mer oppslukende. Det var mye uventede handlinger jeg aldri hadde tenkt skulle skje, det var til og med noen ganger jeg ble oppgitt over en karakter fordi de gjorde en dum ting. Boka er skrevet er fint, den var lettlest, men ikke for lettlest, så det var ikke kjedelig å lese. Hovedpersonen, Even bannet mye, men det var liksom forståelig og ga mening, det gjorde liksom hele teksten mer levede.

Det var noen ganger hvor en viktig ting om en karakter kom litt sent, som om forfatteren glemte å skrive det. Og det var ikke noe spesifikt høydepunkt i boka, alt hendte liksom hele tiden. Men det fikk meg til å tenke på unge foreldre på en helt ny måte. Jeg gir denne boka terningkast 5 fordi, det var en veldig fin bok, det fikk meg til å synes synd i Even på de riktige tidspunktene, jeg ble glad når han var glad og sinna når han ble sinna. Slutten var rørende og fikk meg til å ville vite mer.

Jeg tror denne boka passer alder 13 og så kanskje opp til 18, siden hovedpersonen er samme alder.

Tilfeldighetene i livet

Tjuefire sju er en bok som handler om 18 år gamle Even som blir far. Han har egentlig ikke tid til å passe på babyen, men må fordi moren er på lukket avdeling

Jeg syns boka var veldig bra fordi den hadde mange handlinger samtidig som det bare var en. Det var litt vanskelig å skjønne hva som skjedde og hvor de var i starten av boka, men det ble lettere å forstå etter hvert som jeg kom lengre inn i handlingen. Det skjedde uventede og rare ting som jeg syns var spennende å lese om. Samtidig skjedde det litt triste ting som gjør at leseren får sympati for Even.

Boka passer for 14-18 åringer fordi handlingen treffer målgruppen, i tillegg til at språket passer for ungdommer. Samtidig er det verdt å nevne at det noen ganger var det litt for mye forklaringer i boka som gjorde at man falt litt av.

Jeg gir terningkast 5 og mener at boka bør nomineres til Uprisen. Handlingen er stort sett spennende, og ettersom hovedpersonen er 18 år er det mulig for ungdommer å se for seg handlingen. Det som trekker ned er at det var litt mye forklaringer noen ganger gikk handlingen litt sakte, og noen ting var litt uklare.

Fanget av livet

Tjuefire sju er en bok som handler om 18 år gamle Even som har fått alene ansvar for babyen sinn Emil. Moren er innlagt på mentalsykehus.

Jeg synes tjuefire sju var en grei bok. Det var mye som skjedde og boka hadde en spennende slutt, men noen ganger var den litt treig. Det som jeg oppfattet som høydepunktet kom ikke før nesten helt slutten av boka, men det var andre ting som skjedde så det var greit. Boken hadde ikke noe spesifikt høydepunkt som jeg la merke til. Det var på en måtte litt spredt utover hele boka.

Noen ganger var det vanskelig å legge fra seg boken og jeg hadde alltid litt lyst til å lese videre, men det var ikke skikkelig oppslukende.

Jeg synes boka fungere ganske bra som helhet. Slutten passer bra med starten, og midtpartiet fungerte bra. Det var ikke noe helt ut av det blå som dukket opp. Jeg likte slutten godt.

Boken hadde enkelt språk og jeg forsto alt som skjedde. Noen ganger var det litt brå overganger, men det var ikke umulig å forstå. Jeg synes at språkbruket passer bra for målgruppen. Karakterene snakker som tenåringer i virkeligheten og det syns jeg var bra. De bruker både engelske fraser og banne ord som får det til å virke mer realistisk.

Alt i alt synes jeg boken var helt ok. Jeg gir det terningkast fire fordi den var bra, men litt treg uten spesifikt høydepunkt.

MEH

Jeg likte ikke boken så mye. Boken var veldig langsom og den virket veldig treig. Den føltes veldig repeterende det var mange repeterende setninger og ord som gjorde det kjedelig og vanskelig å følge med noen ganger. Det var ikke så mange beskrivelser heller det var vanligvis nesten ingen beskrivelser eller mange unødvendige og lange beskrivelser. Mye av språket føltes veldig tvunget som for eksempel banneord. Man får ikke vite så mye om de andre karakterene det var ikke så mange ting de gjorde og det meste vi får vite om karakterene er hva hovedkarakteren tenker om dem.
Boken handler om Even som har blitt pappa med et uhell og moren er på et galehus. Så Even må passe på babyen alene mens han prøver å bli en profesjonell klatrer. Terningkast 3

hold deg unna

Jeg synes boka var helt ok, det skjedde ikke så mye spennende og det var litt kjedelig. Måten den er skrevet på var dårlig, det var lite beskrivelser om karakterene og mye gjentakelse. Boken hadde mye dårlig språk og barn kan bli påvirket. Det handla bre om mammaen, hvordan henne hadde det og hva henne syntes. Det var kjedelig å lytte til boka, det gikk ikke fremover, i hvert fall på starten. Denne boka er ikke for meg, den hadde ikke noe spenning og den var heller ikke morsom eller gøy å lytte på. Boka var troverdig og gjenkjennelig, siden det fins folk som har fått barn mens de er 18, så det er jo troverdig for noen.
Jeg gir en teningskast 2.

Ok bok, men ikke helt fengende.

Boka handler om Even, en 19 år gammel alenepappa som må ta ansvar for babyen sin når moren blir innlagt på en lukket avdeling. Han må lære seg å takle det nye livet med bleieskift, søvnløse netter og mye stress.

Jeg syntes historien var litt treg og vanskelig å komme ordentlig inn i. Fortellingen utviklet seg sakte, og jeg klarte ikke helt å knytte meg til karakterene. Språket var greit, men boka manglet noe som fanget meg helt. Jeg savner at Even blir mer levende som person. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan han føler eller tenker. Også går historien litt sakte, så det blir ikke spennende nok for meg. Boka var lett å lese språklig, med greit språk og normal setningslengde. Men historien føltes treg, og det var vanskelig å knytte seg til hovedpersonen Even fordi han ikke ble beskrevet dypt nok. Dette gjorde at boka ikke ble spennende eller fengende for deg.

Hvis du liker realistiske fortellinger om unge foreldre, kan denne boka være noe for deg. For meg ble det ikke helt vellykket, og derfor gir jeg «Tjuefire sju» terningkast 2.

ikke les den boka!!

Jeg synes at boka tjue fire sju var dritkjedelig fordi det var veldig vanskelig å forstå boka. Skal jeg være helt ærlig så var boka treg, det var så mye som skjedde på en gang i boka og det tok så lang tid til å komme til poenget og man visste ikke hva poenget egentlig var i denne boka. I tillegg synes jeg at boka er litt troverdig fordi det forteller oss ungdom om ting som har skjedd eller kan skje i virkeligheten og jeg synes at ungdommer kan lett kjenne seg igjen. Det var lite beskrivelser i boka og jeg tenker at det burde ha hatt flere beskrivelser for å gjøre boka mer forståelig. Jeg synes at hvis boka hadde hatt flere beskrivelser så og forklart litt mer så tror jeg boka hadde blitt mer forståelig.

Når det kommer til språket så var det mye unødvendig banning og at det ble brukt nesten hele tida i boka og boka føles mer som en voksen bok enn en barne-bok. Jeg synes også at i boka var det mye replikkveksling som i boka så ble det brukt mye han sa og hun sa. jeg synes at karakterene i boka kunne ha hatt bedre roller.

Denne boka handler om Even på 19 år som blir en far og må ta ansvar for babyen som en alene pappa. Alt snus på hodet og Even blir stressa.

Jeg synes at forfatteren vil fortelle oss om hvordan ungdom livet kan være og at boka er litt viktig fordi boka forteller om sanne ting som har skjedd.


Jeg gir denne boka terningkast 2.

Helt ok bok

Jeg leste boken Tjuefire Sju, Tjuefire Sju er en bok som handler om 19 år gamle Even som ble alenepappa. Hva som skjedde med moren til barnet og hvordan barnet endret livet hans, og livet til noen rundt han.

Jeg syns boken er ok.

Boken startet ganske treigt det skjedde ikke mye i starten. Det starter og skje noe litt senere i boken. Ingenting var spennende det var dårlige ting som kunne ha skjedd, men man visste at det ikke skulle skje. jeg tror boken er troverdig fordi det er faktisk noe som kunne skje med noen.

Terningkast 3

Ganske kjedelig og irriterende

Jeg synes ikke at noen burde lese denne boken. Jeg likte ikke denne boken fordi jeg synes at den var veldig repetitivt og veldig uinteressant. Boken var også veldig irriterende skrevet, det var mye «så sa han» og «så gjorde han» flere ganger som gjorde det veldig slitsomt å lese. Den var heller ikke veldig gjenkjennelig for en 14 åring og jeg følte so om det ikke var så veldig sannsynlig eller troverdig selv om det er sikkert noen som kan se seg inni Even. Boken var heller ikke så interessant fordi det var egentlig ingen ting som skjedde og det jeg syntes at det var egentlig ikke noe spenningskurve. Jeg synes at det var nesten kleint å lese at hovedkarakteren sa «fucking’s» hele tiden. Jeg synes også at slutten var veldig brått og gjorde ingen ting til å bidra med alt som skjedde i boken, det var veldig kjedelig og skuffende.

Boken handler om en 19 år gammel gutt som finner ut av at han har blitt pappa med uhell, og må nå finne ut av hvordan han skal leve som pappa og ta vare på sønnen hans.

Jeg gir denne boken terningkast 2

Ikke les denne boken vis du vil dø av kjedelighet.

Boka starter som om at den skal virke litt spennede, men blir egentlig fryktelig enkel og legge fra seg når du leser mer. Det var en bitte liten spenningskurve i boken når Even sov over hos Lone, men ellers var det en ganske lite som skjedde i Even sinn hverdag. Boken ble ikke noe mere spennende til slutten, jeg forventa noe mer enn det som skjedde.


Boken ligner kanskje mer på et ordentlig liv. Den vil minne deg på virkeligheten når egentlig mange leser bøker for å tenke på noe annet. Boken blir for enkel for meg jeg må litt mer som skjer. Den er også skrevet på en måte som gjør den uinteressant når det ikke skjer så mye og repeterer mye av det samme om og om igjen.


For at boka handler om en gutt som blir alene pappa i en ung alder så var det lite som skjedde. Jeg ville ikke anbefalt denne boken til noen andre, med mindre de vil lese om et liv som ikke kunne blitt mer uinteressant. Denne boken burde ikke bli nominert til Uprisen. Boken får ternings kast 1 fordi den var så uinteressant og lite spennende.

Ikke for meg

Jeg synes boka ikke er så bra, og at ingenting spennende skjer gjennom hele boka. Og at den er veldig kjedelig, ja boka kan være troverdig fordi mange går gjennom dette. Språket i boka er realistisk fordi de bruker ord som fuckings som mange bruker vær dag. Boka handler om en 18 åring som må ta vare på barnet sitt alene i en verden der alt skjer så fort. Boka handler om kjærlighet, identitet, og vennskap. Jeg gir boka en terningkast 2.

Ikke verdt din tid!

Jeg synes boka 24/7 var ensformig og veldig forutsigbar. Handlingen i boka fulgte det samme mønsteret hele veien, dette gjorde at jeg mistet interessen for boka veldig fort. Det eneste jeg syntes var bra med boka var at det skjedde en veldig uventet hendelse i slutten av boka, men det var alt for sent til å redde leseopplevelsen min.

Boka var vanskelig å følge med på fordi hendelsene skjedde altfor raskt og det var lite beskrivelser. Mange av avsnittene var veldig korte og avslutta midt i en handling, før et nytt avsnitt startet med en helt ny hendelse. Dette gjorde at det var vanskelig å henge med i handlingene som skjedde i boka.

Personene i boka var lite troverdige, de gjorde dumme valg og oppførte seg på en litt rar måte. Noen av valgene ga heller ikke mening. Dette gjorde at jeg ikke greide å leve meg inn i historien. Når de snakket så sto det sånn, sa hun, sa han, sa de og sa hun dette gjorde det veldig vanskelig å henge med på hvem som sa hva.

Boka handler om en ung gutt som nettopp har blitt far. Vi følger han i rollen som alenefar og ser hvilke valg han må ta, både de lette og de vanskelige valgene. Handlingen handler om han og sønnen Emil og om hvordan de må tilpasse seg en ny hverdag.

Jeg mener at boka ikke bør nomineres til u prisen, fordi boka er forutsigbar og ensformig. Personene i boka er lite troverdige. Historien er vanskelig å følge fordi hendelsene går for fort og det var vanskelig å henge med i handlingene. Når personene snakker er det vanskelig å følge med på hvem som sier hva. Derfor fortjener den ikke en nominasjon.

Jeg gir boka terningkast 2.

Ikke noe for meg!!!

Jeg har lest boken ‘Tjuefire sju’ og jeg mener boken var skikkelig kjedelig. Det skjedde for det meste ingenting, så det var skikkelig kjedelig å følge med. Jeg syns boken var veldig langsom fordi det tok ganske lang tid før det ga mening og det tok en evighet for at noe skulle skje. Boka forteller oss ingenting som kommer til å skje eller noe som allerede har skjedd og det syns jeg er ganske teit.

Jeg mener det var ganske mange unødvendige ord som for eksempel når det ble mye banning. Jeg vet hvorfor det ble mye banning, men akkurat den mengden var skikkelig unødvendig. Det var veldig mange korte replikkvekslinger som gjorde at jeg ble lei ganske fort og ikke ville lese noe mer av denne boken og det gjorde meg uinteressert ganske fort.

Denne boken handler om en ungdom som blir pappa som må ta ansvar for sønnen sin. Moren er mentalt syk og ikke kan ta vare på barnet. Livet hans snus helt rundt. Jeg syns boken var litt troverdig fordi selv om jeg ikke vet om noen det her har skjedd med, er det fortsatt realistisk at det kan skje med noen bare ut av det blå. Hvis du har lyst å lese om en bok der det aldri skjer noe og har lyst på en veldig langsom bok, så er Tjuefire sju den perfekte boken for deg. Denne boken var veldig uinteressant og veldig vanskelig å forstå hva som skjer. Fra min opplevelse fra denne boken vil jeg gi en terningkast 2.

En helt grei bok

Denne boken er en bok hvor ting skjer veldig fort jeg opplever at det blir vanskelig å følge med, det er også lite detaljer som gjør at det blir kjedelig å lese. Jeg leser en del replikkrepetisjoner som gjør at det kan bli slitsomt å lese boken.

Språket til karakterene i boken gjør det mer personlig som for eksempel banning, som er noe jeg kan like i en bok. Jeg føler at det får frem personligheten til karakterene, det føles mer som om jeg leser noe personlig og realistisk. Boken var ganske lett å lese, det eneste som var veldig irriterende ved boken var at det er en del replikkrepetisjoner. Jeg setter pris på måten forfatteren har skrevet hoved karakteren Even, om utviklingen hans som far og hvordan han håndterte hele sitasjonen.

En ting jeg mislikte med denne boken er avslutningen, skulle ønske den ble avsluttet på en måte hvor jeg ikke lurer på hva som egentlig skjer. Boken handler om Even på 18 år som finner ut at han skal bli far. Moren en syk og kan ikke ta vare på ungen, som gjør at Even får hele omsorgen ovenfor barnet. I boken leser vi om hvordan Even utvikler seg i fars rollen og hvordan han håndterer hele sitasjonen. Dette er en bok som jeg kan anbefale å lese, spesielt hvis du kjenner deg igjen i temaet. Jeg gir denne boken en terning kast 3, en helt grei bok.

Hold unna!!!!

jeg likte ikke 24/7 fordi den ga ingen mening. Teksten var kjedelig, og det skjedde altfor mye på en gang uten at det ga mening. Karakterene føltes kjedelige, og jeg brydde meg ikke om hva som skjedde med dem. Språket var ganske dårlig, og boka ble bare mer kjedelig og dårlig, Følte egentlig bare at jeg kastet bort tiden på å lese den. Ikke noe jeg vil anbefale til noen, fordi boka var ikke noe spenene det var ikke nok historie om boka. De følte med bare på en ting. Jeg hadde forventet mer action eller noe som kunne holde meg interessert, men det ble bare for mye rot og kjedelig prat. Jeg ville ikke anbefale denne boka til vennene mine, og jeg kommer nok ikke til å lese noe mer av denne forfatteren. Jeg hadde forventet noe mer spennende, men det fikk jeg ikke. Denne boka føltes som en evighet i en kjedelig time på skolen. Det var liksom masse greier som skjedde, men ingenting ga egentlig mening. Jeg synes at denne boka ikke skal bli nominert til uprisen fordi historien ikke var bra. Det var også mye prat om ting som ikke virket viktige. I denne boka. Jeg gir denne boken terningkast 2.

Gir ingenting

Dette var en dårlig bok.
Det er ting i boken som ikke henger helt sammen, er litt som at vi hopper mye fram og tilbake. Det var ingenting som egentlig skjedde, bare om hvordan det er å bli alene far imens du må balansere det sosiale livet. Boken var tung å lese fordi det aldri skjedde en dritt. Alenefaren Even oppfører seg som en player, han leker med følelsene til forskjellige jenter, men selvfølgelig så faller han for bestevenninna når det er for seint. I denne boka kan du nesten gjette hva som kommer til å skje for noe skjer. Slutten er åpen og den gir meg ingenting, vet at «cliffhanger» er en greie, men slutten gir meg ikke lyst til å lese en del to hvis det blir laget. Det er mye banning som gjør boka uformell, ikke sånn en på 19 hadde pratet. Veldig lite variasjon i ordforrådet, gjelder spesielt i banning. Boken kan vise hvordan det kan være å bli forelder som ung, men det virker som om karakterene leser ett manus for første gang og ikke vet hvordan de skal reagere. Beskrivelsene i boka er ikke på topp fordi du får nesten ikke vite noen ting, dette gjør boka mye treigere å lese for min del. Hvis du ser på forsiden av boka så er ikke det noe å skryte av, den får boka til å se kjedeligere ut enn den faktisk er. Synes ikke at denne boka skal bli nominert til uprisen fordi dette er en bok som jeg er ganske sikker på at de fleste ungdommer ikke kommer til å like.
Jeg gir denne boken en terningkast 2.

Barnebok?

Jeg hørte på boka tjue fire sju, og helt ærlig jeg syns det var utrolig kjedelig. Det skjedde nesten ingenting, og setningene var så korte at jeg ble lei. Jeg syns det var altfor mye unødvendig banning, og det gjorde at boka føltes mer som en voksen bok enn en ungdomsbok. Jeg ble så fort uinteressert og måtte tvinge meg selv til å følge med. Det var litt troverdig bok, fordi språket og personene kan minne om virkelige handlinger og konflikter, men det var så lite forståelse til boka som gjorde at det var vanskelig å forstå hva som egentlig var poenget. Jeg syns handlingen i boka føltes ut som en ekte historie, men bare mange tilfeldige scener satt sammen. Boka handler om Even på 19 år som plutselig får vite at han har blitt pappa. Hele livet han snus på hodet, og han må lære å ta ansvar for babyen. Jeg syns dette kunne ha vært spennende, men for meg ble det meste rotete, kjedelig og utydelig. Så min opplevelse til denne boka var ikke bra, jeg gir denne boka terningkast 2.

kjedelig og vanskelig

Jeg synes at boken var vanskelig å forstå og at den var skrevet ganske dårlig, jeg forsto ikke alt som skjedde og det var ingen beskrivelser som kunne forklare boken. Det gikk mye fram og tilbake og det skjedde hendelser som jeg ikke følte helt passet sammen med resten, det var mye gjentagelser med at Even ikke var fornøyd og ville bare ha mer. Boken var langsom og det tok tid å lese den med forståelse, jeg synes at det var en bok som ikke helt var egnet for 9. klassinger og mindre. Boken hadde mye gjentagelser i språket og det var irriterende hvordan Even alltid klagde over det han sa og at ha alltid ville ha mer. Språket var veldig dårlig, det var mye banning og han sa bare «føkings» hele tiden og brukte ikke noen andre banne ord. Det var mye som skjedde og vanskelig å holde styr på alt som skjedde.
Boken handler om Even som hadde fått barn og at moren var innlagt på et sykehus, livet hans blir snudd på hode på hode og det er ikke noe ha kan gjøre med det. Jeg synes at boken ikke var så spenene og det var mye gjentagelser både i ordene og teksten, så jeg gir boken terningkast 3.

Tjuefire sju

Bokanmeldelse
Jeg synes dette var er drittbok fordi temaet var ikke for meg og, det var for mye gjentakelse. Even brukte ordet ¨Fuckings¨ hele tiden som var irriterende for meg og mange andre. Even tenkte mye på seg selv og hadde ikke så gode tanker om andre folk og folk rundt seg. Forfatteren brukte ‘’han sa, hun sa’’ og sånne gjentakelser for mange ganger derfor liker jeg ikke denne boken. Jeg synes denne boken burde ha vært kortere fordi det var mye som skjedde om og om igjen. Slutten var også veldig dårlig og det virket ikke som om boken skulle slutte på akkurat dette tidspunktet. Even tenkte for mye og nesten alt som skjedde i denne boka var negativt. Boken var IKKE spennende i det hele tatt og det var mer som en voksen bok og passet ikke så godt for barn. Coveret på boka passet ikke til temaet og var kjedelig.
Kort om boka
Even har blitt far og han ville ikke tro det. Han måtte være alenefar fordi moren (Iben) var blitt syk og kunne ikke passet på et barn. Ting blir vanskelig.
Terningkast 3

Ikke kjøp, borkast av penger

Jeg syns boken Tjue fire sju, er helt ok, men har mere negative sider enn positive. Boken er veldig langsom og det ble litt spennende, men jeg syns det kom for sent.
Boken er også veldig flat og har litte forklaring på steder og folk.
Boken er også veldig repeterende med at det står, sa han, sa hun veldig ofte.
Banningen i boken er dårlig brukt med at det eneste ordet som blir brukt er fuckings.
Noen gode ting med boken er at jeg syns den er flink til å forklare hvordan en tenåring alene far hadde hatt det hvis noen kom i den situasjonen som Even er i.
Boken er også rik på følelser og viser de ganske bra syns jeg.

Boken handler om at Even finner ut om at han har blitt alene far til en gutt som heter Emil og moren til Emil er syk i hodet og er innlagt, Even syns også bare synd på seg selv og klarer ikke å se om andre har det bra rundt han.

Slutten til boken syns jeg var litt kjapt som en brå brems og den bare plutselig stoppa, men den hadde bra med følelser i slutten.

Jeg gir boken terningkast 2, fordi det er litt positive ting med boken, men det er mere negative ting som gjør boken dårlig så jeg gir den en 2.

Kjedelig fra start til slutt

Jeg likte ikke boka fordi den var altfor flat. Den var flat fordi den ikke hadde noe innhold som passer for en ungdomsskoleelev. Grunnen til at den passer ikke for meg eller andre elever er fordi den har en tung start som er for slitsom å lese. Så jeg mener at det er mer en voksenbok enn en ungdomsbok fordi de kanskje syns den er mer spennende og den passer dem bedre. Den var helt rett fram. Det eneste som skjedde som var litt spennende skjedde på slutten av boka. Så det fikk jeg ikke så mye ut av.

Hele boka handlet om Even som ble pappa, ingenting annet, hele tiden klagde han på at han var pappa. Boka ble altfor innholdsløs og repeterende. Måten boka var skrevet på syns jeg ble irriterende i lengden fordi nesten ingenting ble beskrevet og når de hadde samtaler var det «så han og sa hun». Boka inneholdt få personer og alle var like fantasiløse og ensformige. Jeg fikk ingenting ut av denne boka annet en at jeg ble irritert og søvnig. Derfor gir jeg den terningkast 2.

Denne boka var helt ok

Jeg leste boken «Tjuefire sju». Den handler om hvordan Even blir en ung alene far fordi moren blir innlagt på lukket avdeling.

Boken er veldig bra, men den er litt kjedelig. Den er liksom ikke så spennende på startet og den blir ikke spennende før slutten, det er mer bare at Even oppdrar barnet og at han prøver å ha et eget liv samtidig. Even er litt sutrete, og det han ikke vil gjøre gjør han nesten ikke. Han prøver å blande å være pappa og klatring, men det går ikke. Han blir kastet ut av klatre laget fordi han ikke kommer presist og ikke kommer på noen treninger. Even er overhodet ikke klart for å bli pappa, men han gjør sitt beste. Boken er også litt trivelig fordi den viser hvordan folk ofrer litt av det de har bare for å hjelpe Even. Foreldrene til Even ofrer soverommet sitt bare så Even og Emil får mer plass.

Jeg hadde anbefalt denne boken til noen som er over 14. Boken er litt kjedelig til noen som er ung. De leter kanskje mer etter spenning enn bare ord etter ord. Jeg gir denne boken en terningkast 4 av 6 fordi den er litt kjedelig og ikke det jeg er vant til å lese.

Tjuefire sju

Tjuefire sju er en roman skrevet av Taran L. Bjørnstad. Denne boken er perfekt for deg om du liker skjønnlitterære ungdomsbøker om drama eller spenning. Boka handler om 18 år gamle Even som akkurat har blitt alenepappa for den nyfødte Emil. Han må oppdra Emil helt alene i tillegg til å satse profesjonelt som klatrer og prøve å leve livet sitt. Han føler at alle vennene sine har det gøy og lever livet som ungdommer.

Jeg synes at boka var spennende, men av og til gikk handlingen for fort. Karakterene ble dårlig introdusert i starten. Det føltes nesten ut som om man leste den andre boken i en bokserie. I tillegg var det mange karakterer som jeg ikke følte jeg rakk å bli kjent med. Slutten ble veldig klisje-aktig og forutsigbar. Bortsett fra det var boka veldig bra skrevet, karakterene oppførte seg på en naturlig måte og boka var bra oppbygd. I tillegg var språket enkelt å forstå og enkel å lese.

Terningkast 4,5.

Tjuefire Sju

Denne boka handler om Even som har fått en baby, og moren til babyen er på lukket avdeling.

Even er en ung gutt som absolutt ikke er klar for et barn, men han har ikke så mange valg. Man blir ekstremt glad i karakterene og man vil at det skal gå bra med dem. Som for eksempel stakkars Iben, som er syk i hodet og gal, men jeg ble så glad i henne og ville at hun skulle bli bedre.
Men det er mange dårlige karakterer også som jeg ikke liker i det hele tatt. Som mora til Iben, som forlot henne og så kom tilbake mange år senere fordi hun ville ha noe. Ikke greit i det hele tatt.

Boka er bra, men den har en veldig tung start og det tok litt tid før jeg gadd å lese mer. Det er ikke en bok for 12 år eller yngre og den har mange vanskelige ord. Det er litt dumt at det ikke er flere bøker fordi jeg ble så glad i karakterene. Men den var spennende og hadde bra slutt. Jeg tenkte ikke at det skulle skje for å si det sånn. Jeg gir terningkast 4 fordi den er ikke helt som de bøkene jeg pleier å lese, men den var fortsatt bra.

Livet som alenepappa

TJUEFIRE SJU
Denne boka handler om Even som ble alenepappa da han var 18 og livet hans med babyen, moren til babyen er på lukket avdeling. Jeg synes boka er litt rar på grunn av hva den handler om, men boka er også ganske gøy og jeg får lyst til å lese mer. Man blir også ganske glad i mange av karakterene og vil at det skal gå bra med dem. Jeg synes boka får en bra overraskende slutt/vending, som gjorde boka mye bedre. Boka passer for ungdom over 14 både gutter og jenter. Jeg gir terningkast 4 fordi jeg får lyst til å lese mer, men det er kanskje ikke helt sånne bøker som jeg pleier å lese, så det var litt uvant på en måte. Hvis du synes det er veldig gøy/interessant å lese om det boka handler om, er jeg sikker på at du kommer til å like boka veldig godt.