Jo, det var ganske gøy. Læreren vår hadde gitt oss beskjed om at nå på torsdag skulle det skulle skje noe artig i norsktimen. Så vi drev og spekulerte i hva det kunne være, og jeg tenkte kanskje vi skulle ha en lese-ring eller noe, så ganske langt fra det som faktisk skjedde.  

Da det plutselig kom noen å sa at en i klassen var kåret til årets kritiker begynte vi jo å lure fælt. Jeg tenkte at det kanskje kunne være meg da begrunnelsen ble lest opp og noe av det som kom frem var at personen skrev på en morsom måte. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg får til å skrive artig, i tillegg synes jeg det er litt godt å kunne tulle med det jeg skriver, så da har det blitt noe jeg har fortsatt med.

Jeg leser ingenting utenom skolen, men det er litt gøy å lese disse bøkene. Det er sjeldent jeg opplever at jeg vil lese videre. I tillegg var det godt å få kunne sitte og slappe av i deler av norsktimene. Uprisen var i grunnet et veldig artig prosjekt å være med på.

Jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk da jeg oppdaget at hun som delte ut diplom og premie til meg hadde skrevet en av de bøkene jeg hadde anmeldt. Da tenkte jeg litt sånn “oj, jaja”. Men jeg har egentlig aldri vært redd for å si meningene mine høyt, så jeg synes egentlig at det har vært helt greit. Jeg tenker at de sikkert ønsker tilbakemeldinger. 

Uten tvil likte jeg aller best å lese Det hvite rommet av Jan Tore Noreng.

Det åpenbare er å være hundre prosent ærlig. Jeg skrev uten egentlig å tenke. Jeg bare skrev om hele leseopplevelsen min. Et tips til lærerne er å forsøke å la elevene velge bok selv. Det finnes ikke noe verre enn å bli tvunget til å lese en bok man synes er kjempekjedelig.