Jan Tore Noreng vant Uprisen 2026

FOTO: Silje Regine Bråthen, Stiftelsen LESE
Uprisen – årets beste ungdomsbok gikk i jubileumsåret til Jan Tore Noreng for boka «Det hvite rommet» (Gyldendal). Det er ti år siden Noreng vant prisen for første gang, og han blir med det med i en svært gjev klubb av forfattere (Neda Alaei og Thomas Enger) som har mottatt prisen to ganger.
Stiftelsen LESE
Forfatter
– Tusen takk for det her – helt fabelaktig! Det er 10 år siden jeg vant sist. Å vinne hvert tiende år, jeg er med på det. Bare det å være valgt ut og være blant de fem nominerte er en fabelaktig følelse – det er helt utrolig å vinne. Jeg må takke hjemmebanen, kona Birgit! Gyldendal, det er et sted jeg liker å være, jeg reiser alltid fra Gyldendal med en god følelse, takk til redaktør Kaisa Hoel. Jeg føler at det egentlig er på sin plass å takke barne- og ungdomsbokforfattermiljøet som en helhet. For det er et fabelaktig sted. Alle de dyktige forfatterne, mye varme og kjærlighet og alle disse støttetroppene: Stiftelsen LESE, Forfattersentrum og NBU, ikke minst! Helt utrolig å være her på Lillehammer, å få møte alle sammen, er helt fantastisk. Men først og fremst takk til alle ‘dokker kidsan’, alle de unge leserne, tusen takk, det her betyr mye!, sa Noreng fra scenen.
Salen var fylt til randen med over 600 ungdommer, og det var dansegruppa ConveyCrew på Lillehammer som stod for underholdningen. Konferansierene Inga og Oscar gjorde en nydelig jobb på scenen, og det er første gang utdelingen er ledet av ungdommer.

– Storjuryen hadde en utrolig vanskelig oppgave i år. Årets fem nominerte er både ulike og alle knall gode romaner. Jurymedlemmene var engasjerte og godt forberedt. Diskusjonen ble til tider opphetet, det var tydelig at det var mange følelser i sving, sier prosjektleder Eira Kluge.
Juryens begrunnelse
Noen av oss i juryen kommer fra klasser hvor det er mange som liker å lese, og andre kommer fra klasser hvor det ikke er så mange som liker å lese. Likevel har vi lest alle de fem nominerte bøkene med stort engasjement. Det har vært delte meninger om alle bøkene, men alle hadde sin egen heiagjeng på storjurymøtet i går. Likevel var det én bok som til slutt stakk av med seieren. Denne boka skilte seg definitivt ut i mengden, og var jevnt over godt likt i alle klassene.
Vinnerboka er spennende fra start til slutt. Allerede på første side, vil vi vite mer. Den er lett å lese på grunn av korte kapitler og ungdommelig språk. Spenningen og lettlestheten gjør den vanskelig å legge fra seg.
Vinnerboka har en åpen slutt som gjør at man sitter igjen med mange spørsmål og lurer på hva det var som skjedde. Derfor tenker man på boka i ettertid.
Boka er skrevet på en måte som gjør at vi føler de samme følelsene som hovedpersonen. Leseren blir like forvirra som hovedpersonen, og er usikker på hva som er ekte eller ikke. Vi lagde hele tiden nye teorier, og måtte lese videre for å finne ut om vår teori stemte eller ikke. Den skiller seg ut fra andre bøker vi har lest.
Det krever en dyktig forfatter å avsløre plottwisten på første side av boka, og likevel holde på spenningen og overraske oss.
Vinneren av Uprisen 2026 er «Det hvite rommet» av Jan Tore Noreng.
De øvrige nominerte var:
«På ein skala frå ein til ti» av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (Samlaget)
«Bheki» av Bjørn Sortland (Pinnsvin)
«Du eneste» av Hilde Hagerup (Gyldendal)
«Før det blir morgon» av Aina Basso (Samlaget)
«På ein skala frå ein til ti» av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (Samlaget)
«Bheki» av Bjørn Sortland (Pinnsvin)
«Du eneste» av Hilde Hagerup (Gyldendal)
«Før det blir morgon» av Aina Basso (Samlaget)
Juryklasser 2026:
Austevoll ungdomsskole, Vestland
Li skole, Akershus
Vadsø, Finnmark
Brandbu ungdomsskole, Innlandet
Hisøy ungdomsskole, Agder
Meråker skole, Trøndelag
Gulset skole, Telemark
Nesbyen ungdomsskole, Buskerud
Li skole, Akershus
Vadsø, Finnmark
Brandbu ungdomsskole, Innlandet
Hisøy ungdomsskole, Agder
Meråker skole, Trøndelag
Gulset skole, Telemark
Nesbyen ungdomsskole, Buskerud

FOTO: Silje Regine Bråthen, Stiftelsen LESE

Det hvite rommet
Av Jan Tore Noreng
Etter morens død har Olivia og faren flyttet nordover for å starte på nytt. Men mens faren sover seg gjennom sorgen, forsvinner Olivia inn i drømmer og sosiale medier. I det hvite rommet i drømmene kan hun møte moren og finne trøst. Så dukker det opp en sminkevideo som får hjertet til å stanse. For jenta på skjermen har mange likheter med henne selv. Hva skjedde med den jenta? Og er skillet mellom de døde og de levendes verden i ferd med å viskes ut?




