Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

I jakten på det beste

Reportasje
5. januar
2026
Faktafyk
2026

I jakten på det beste

FOTO: Sindre Deschington

Selvoptimalisering trender i sosiale medier, og hele tiden dukker det opp nye tips og metoder for hvordan vi kan bli den beste versjonen av oss selv. Hvordan påvirker det ungdom?

Thale Heidel Engelsen
Forfatter
I jakten på det beste:
Last ned lydspor
Har du sosiale medier, har du kanskje lagt merke til hvor mange der inne som følger streng disiplin på veien mot et bedre, kanskje sunnere liv: «Spis dette, og få det bedre», «dette søvnmønsteret maksimerer din evne til å prestere», «visste du, at hvis du følger dette treningsprogrammet, kan du bygge muskler på bare noen uker?», eller: «du trodde kanskje dette var sunt, men det er det ikke! Se hva som skjedde med meg. Gjør heller dette». Det florerer av sterk retorikk av denne typen i sosiale medier, særlig på Instagram og TikTok. Vi kan kalle det «selvoptimaliseringstrenden». Fellesbetegnelsen for alt dette handler om å hele tiden bli bedre, være «den beste versjonen av seg selv».
Det skjedde et skifte da TikTok-videoer, reels og algoritmer fikk sitt gjennomslag, og «hvem som helst» kunne bli influensere eller gå viralt med sitt innhold. Da jeg, som er 27 år gammel, vokste opp, var retorikken ganske annerledes: «Du er god nok som du er», fikk vi beskjed om – fra foreldre, lærere og voksenpersoner. Vi skulle ikke trenge å stresse så mye, vi var jo unge, og vi skulle i hvert fall ikke trenge å sammenligne oss med andre, for alle har jo ulike utgangspunkt, fikk vi høre. Kanskje kan det være bra, og til og med sunt, å ha noe å strekke seg etter, men det spesielle med denne trenden er omfanget av den: Stadig dukker det opp nye triks og råd fra ulike kana - ler, noe fra kvalifisert hold, noe fra privatpersoner, og alle har ulike syn på hva som er oppskriften på best helse og levemåte.
For å finne ut av hvordan ungdommen selv forholder seg til dette mylderet av selvhjelpsinformasjon, tok vi turen til Veitvet ungdomsskole i Oslo. Det er slutten av september og temauke på skolen, og denne tirsdagen er temaet: «Dress for the wrong occasion». Det forklarer hvorfor ungdommen som møter oss er utkledd i kokkeklær og pyjamaser. For å begynne, spør jeg dem hva de tenker at begrepet selvoptimalisering betyr.
– Det første jeg tenker på er trenden «looksmaxing», som handler om å gjøre masse greier for å se bra ut. Det var kanskje mer populært før, men jeg får det fortsatt opp i sosiale medier en gang iblant, sier tiendeklassingen Gabriel Skeistrand Myrstad, som legger til at han ikke føler så mye press, men om han gjør det, er det fra innhold i sosiale medier.

Gabriel Skeistrand Myrstad (15 år)

– Jeg tenker at det handler om presset om å se bra ut på alle mulige måter, få gode karakterer, ha en stil folk synes er kul, være god i fritidsaktiviteter, sier Liv Malmbekk, som også går i tiendeklasse.
Åttendeklassingene Nirwana Khanal og Shruti Oli nikker og sier seg enig i det Malmbekk sier.
– Blir dere påvirket av slikt innhold i sosiale medier?
– I motsetning til mange i sosiale medier, legger jeg ikke ut videoer offentlig for at folk skal se opp til meg, men jeg vil jo være den beste versjonen av meg selv for dem rundt meg, slik at de oppfatter meg slik jeg selv føler at jeg er. Det er jo et press, noen faller veldig for det, mens andre prøver å skjerme seg, slik jeg gjør, men det er jo vanskelig å ikke bli påvirket, sier Malmbekk.
Khanal legger til:
– Jeg føler ikke at det er et så stort press, men vi vil vel alle bli en bedre versjon av oss selv.
Malmbekk tror det er forskjell på de som er genuint motiverte for å få til alle mål de setter seg, og de som kanskje har noen urealistiske mål, og tynges av dårlig samvittighet for alt de ikke får til.
– Det er jo noen som er veldig opptatt av å sove åtte timer, spise masse proteiner, trene riktig og alt det der, men jeg føler også at mange, inkludert meg selv, tenker: «shit, nå har jeg ikke sovet lenge nok eller trent godt nok, nå merker jeg at jeg blir lat». Jeg tror nok ikke majoriteten blir påvirket positivt av denne trenden.

Liv Malmbekk (15 år)

Tror unge er lei av offerrollen

Vi skal høre mer fra de fire ungdommene, men først: For å få litt innsikt i tankene og strategien til noen av de som aktivt publiserer innhold om selvoptimalisering, møtte vi Elias Omberg. Han er 22 år gammel, psykologi­student og såkalt «selvutviklingsinfluenser». Med godt over 70.000 følgere på TikTok og 20.000 følgere på Instagram, publiserer han daglig innhold med sterk retorikk – hvor fellesnevneren er at streng disiplin er verktøyet vi trenger på veien til et bedre liv.
– Jeg virker nok litt kald og krass i sosiale medier, men man må våge å provosere, være litt hard og direkte, for jeg mener at ungdommen får for lite av det. De får alt servert på sølvfat, og det er ikke en hensiktsmessig strategi. Vi bør heller oppfordre ungdommen til å innse at de selv er kapable til å overkomme hva enn som måtte komme deres vei, sier han.
Omberg mener ungdom bør stille seg selv følgende spørsmål: Hvilke grep tar du i hverdagen som bidrar til å skape hinder for deg selv?
– Dersom de våger å stille det spørsmålet, finner de svaret. Da kan de sette seg mål, og sikte på det beste. Det er viktig å tenke på hva man trenger, ikke nødvendigvis hva man vil ha.
– Hva slags hindre kan det være snakk om?
– Fristelser, impulsive lyster. Jeg tror mange unge i dag er lei av å bli ansett som en gjeng med ofre. Alle mennesker er i stand til å overkomme hva enn de er satt til å møte. Det ligger ingen styrke i å gjøre noe man synes er enkelt.
– Mener du at vi hele tiden må utfordre oss selv?
– Ja, for det er sånn vi vokser. Du bør gjøre noe ukomfortabelt hver eneste dag, noe du virkelig ikke liker. Jo mer du avviser skjebnen din og det som kaller på deg, jo mer miserabel vil du bli.
– Bør det ikke være rom for dårlige dager?
– Selvfølgelig, men det er på dårlige dager man har best utgangspunkt for å prestere, det er det som er så fint.
– Men vi har vel alle dager hvor vi rett og slett ikke orker å utfordre oss selv?
– Har du en dårlig dag, må du tenke: Hva er det beste jeg kan gjøre nå? Kanskje er det å ta vare på seg selv, og det kan innebære å ta seg en dag av, slappe av, puste. Det betyr ikke at man er svak eller at man feiler, men at man tilpasser seg.

"Jeg virker nok litt kald og krass i sosiale medier, men man må våge å provosere, være litt hard og direkte, for jeg mener at ungdommen får for lite av det." Elias Omberg (22 år)

«Du er perfekt som du er». Eller?

Arbeidet med denne saken har fått meg til å lure: Blir man noen gang best, eller handler denne trenden om at man alltid kan bli bedre? Altså: Finnes det en endestasjon?
Nei, sier Omberg:
– Og det er nettopp det som er så fint. Jeg hater uttrykket «du er perfekt som du er», for ingen er det, og vi kommer aldri til å bli det. Vi er kanskje verdige og kapable som vi er, men det er noe helt annet, det handler om å være kapable til å overkomme hva enn som måtte møte oss. Perfekt betyr jo det ytterste, og hvis du har nådd det ytterste, er det jo ikke noe mer å gjøre. Vi bør kontinuerlig ha noe å strekke oss etter, og det bør handle om formål og ansvar.
Apropos ansvar: At selvoptimalisering og selvutvikling er en egoistisk og «jeg-sentrert» trend, er en misoppfatning, mener Omberg, som tenker det er stikk motsatt.
– Å bli den beste versjonen av seg selv handler ikke om å tenke «meg, meg, meg», men om å bli så egnet som mulig til å ta vare på seg selv, for så å kunne ta vare på dem rundt seg.

Å bli den versjonen av seg selv handler ikke om å tenke «meg, meg, meg», men om å bli så egnet som mulig til å ta vare på seg selv, for så å kunne ta vare på dem rundt seg, mener Elias Omberg.

– Har du noen tanker om hvorfor vi ser denne trenden akkurat nå?
– Jeg tror det er fordi folk har kommet til kort av den retorikken som har vært tidligere, om at «vi er gode nok som vi er». Mange, særlig unge gutter, savner å ha noen mål å strekke seg etter.
– Tenkte du på alt dette da du selv gikk på ungdomsskolen?
– Nei, da tenkte jeg vel egentlig bare på å komme meg gjennom hverdagen. Jeg måtte bli litt eldre.

Når alle mener noe

Tilbake på Veitvet ungdomsskole lurer jeg på hvordan algoritmene til ungdommen ser ut i sosiale medier.
– Jeg får opp mye innhold som: Du må trene sånn for å få den perfekte kroppen, spis masse proteiner, gjør det og det. Det er lett å tenke at hvis jeg også gjør det, blir kanskje hverdagen bedre, sier Nirwana Khanal.
Det som gjør dette slitsomt, er at alle sier så mye forskjellig, utdyper Khanal:
– Noen sier sånn: Lev livet ditt i ungdomstiden, gjør det du vil, vær med venner, ikke stress så mye med karakterer, mens andre sier: Det du gjør nå er viktig for fremtiden din, du må jobbe for det livet du ønsker deg.
– Ja, nettopp! I det ene sekundet skal vi være oss selv, vi er gode nok som vi er, bør leve livet og ikke stresse så mye, og i det neste må vi ha alt på stell, hvis ikke får vi ikke et godt liv. Vi bør jo ikke tulle rundt hvis vi vil ha det bra i fremtiden, sier Liv Malmbekk.
Gabriel Skeistrand Myrstad sier han ikke lar seg påvirke noe særlig, ei heller får han opp så mange videoer av slikt innhold.
– En sjelden gang får jeg opp videoer med mye fokus på kropp og muskler og sånt, men jeg får mest opp videoer av fotball, egentlig.

Nirwana Khanal (13 år)

– Hvis vi ser bort fra sosiale medier. Er det å være den beste versjonen av dere selv noe dere forholder dere til i hverdagen?
– Ikke så mye, kanskje når det kommer til karakterer. Men i den grad jeg kjenner på press, er det fordi jeg selv har lyst til å få til noe. Jeg føler meg ikke presset av noen andre, svarer Myrstad.
– Hva er viktig for dere for at dere skal ha det bra, hvis dere ikke tenker på hva andre forteller dere?
– Jeg gjør egentlig bare det som føles best, og tar det som det kommer. Men jeg er opptatt av å sove godt, og prøver å legge meg tidlig, svarer Myrstad.
– Jeg prøver å ta det som det kommer, selv om jeg tenker veldig mye på fremtiden og hvordan ting skal gå, at alt jeg gjør nå kommer til å ha noe å si senere, svarer Malmbekk.
Hun legger til:
Jeg er opptatt av å gjøre det bra på trening, og i det siste har jeg også vært opptatt av søvn. Alt dette gjør jeg jo for å legge opp til å gjøre det bra på skolen, det er det som har det største fokuset hos meg nå. Når jeg ikke får til de målene jeg har satt, får jeg skyldfølelse. Jeg bruker mye energi på å ha dårlig samvittighet, det er ganske mentalt slitsomt.
Myrstad nikker.
– Jeg kan kjenne meg litt igjen i det, men hvis jeg får en dårlig karakter, tenker jeg egentlig at det ikke er noe jeg kan gjøre noe med, selv om det er irriterende.
– Jeg prøver å ikke tenke så mye på det med karakterer, og det funker. Vi går jo i åttendeklasse, så det er ikke like mye stress for oss, sier Khanal.
– Nei, for vi har jo ikke begynt med karakterer ennå, sier Shruti Oli, men de gruer seg begge til karakterstresset i tiendeklasse begynner, forteller de.

Shruti Oli (13 år)

Sosiale medier versus virkelighet

Praten med ungdommen får meg til å lure på om selvoptimalisering for dem handler om nettopp selvet. Altså, følger de et råd for sin egen del, eller fordi noen andre forteller dem at det er lurt å gjøre det? I vår tid kan «noen andre» være hvem som helst, fremmede på sosiale medier som er gode til nettopp å overbevise andre om at det budskapet de kommer med, er viktig.
– Hvis jeg ser at noe faktisk funker og gjør at jeg presterer bedre, som å legge seg tidlig og spise sunn mat, blir jeg opptatt av det på en bra måte. Men det kan fort bli usunt, sier Malmbekk.
– Hva skal til for at man har tillit til noen man egentlig ikke kjenner?
– Man må nesten gå på magefølelse, hvis det virker som de er genuine og vil det beste, tror man mer på det, sier Myrstad, før Malmbekk legger til:
– Det er lett å tro blindt på mye av det man får opp i sosiale medier, hvis det høres riktig ut og gir mening. Men vi er liksom 15 år, dette kan ikke være det største fokuset, vi må faktisk kunne slappe av, så kan vi heller bry oss om dette når vi er 20 år, sier Malmbekk.
Khanal og Oli, som er 13 år, nikker ivrig og sier seg enig.

FORSKJELLIGE OPPFATNINGER: Gabriel Skeistrand Myrstad, Liv Malmbekk, Nirwana Khanal og Shruti Oli ved Veitvet skole legger merke til selvoptimaliseringstrenden i ulik grad.

– Er det et skille mellom det dere ser i sosiale medier, og det dere snakker om dere ungdom imellom?
– Ja, når jeg snakker med venner skjønner jeg jo at mange ikke tar alt dette så seriøst. De fleste lever bare som de har lyst til å leve, svarer Malmbekk.
– I sosiale medier er retorikken sånn: «Du må gjøre dette og dette», mens vennene mine er mer sånn: «Vi kjenner deg og vet at du klarer deg, det går fint, og vi er fortsatt unge». Det er litt overdrevet i sosiale medier. Vi må vel ikke gjøre det de sier for at vi skal få et bedre liv, svarer Khanal.
– Hadde dere hatt mindre skyldfølelse hvis dere ikke var på sosiale medier, tror dere?
– Ja, det tror jeg, svarer Malmbekk.
– Enig. Foreldrene mine snakker mye om at det viktigste er å ikke være hjemme hele dagen, ikke være for mye på mobilen, og å være med venner, sier Oli, mens Khanal nikker bekreftende.
– Jeg tror det er mange som føler på et press når det egentlig ikke er så mye press, sier Myrstad.
– Hva tenker dere at dere kan gjøre for at alt dette skal føles mindre overveldende?
– Huske på at de fleste ikke bryr seg, at man ikke bør føle seg presset til å gjøre noe for noen andre. Det er lett å tenke at andre forventer noe av deg, men de fleste har nok med å tenke på seg selv. Bryr du deg om hva de gjør? Sikkert ikke, og da bryr nok ikke de seg om hva du gjør heller, sier Myrstad.

"Vi har ikke kontroll over verdenssituasjonen, det føles håp- og maktesløst ut, men oss selv kan vi ha kontroll på." – Pernille Kroglund, 21 år

Å ha det bra – for seg selv og de rundt seg

21 år gamle Pernille Kroglund har det siste året jobbet fulltid som personlig trener og gruppeinstruktør i Oslo, og tilbyr også online coaching. Hun er opptatt av helhetlig helse og selvutvikling, og har tatt seg tid til å møte oss. I øverste etasje i et stille nabolag på St. Hanshaugen bor hun sammen med søsteren sin og hunden deres. På kjøkkenbordet ligger et gammelt digitalkamera og to notatbøker symmetrisk arrangert.
– For meg handler selvoptimalisering om å kontrollere de faktorene av livet mitt som jeg kan kontrollere, få mest mulig ut av fysisk og mental helse og kunnskap om hvordan man kommuniserer med seg selv og andre på en bærekraftig måte, sier Kroglund.
Hun er opptatt av god søvn, kosthold og fysisk helse for å ivareta kroppen sin slik at den føles som «et godt sted å bo». Og for å rydde opp i hodet, skriver hun dagbok. Når dette ikke er på plass, føler hun seg ikke bra.
– Har jeg det bra selv, er jeg en bedre datter, søster, venn og – ikke minst – coach! Hadde det bare handlet om meg, hadde det kanskje ikke vært så viktig for meg som det er.
– Kan selvoptimalisering også bli negativt?
– Absolutt, jeg synes det har gått altfor langt. Jeg scroller veldig lite i sosiale medier, for jeg blir så stressa av den retorikken som er sånn: «Du må ha mer disiplin, hvis du er streng nå, får du frihet senere».
Hun fortsetter:
– Jeg pleier å tenke at jeg er akkurat der jeg er ment til å være her og nå, for å kunne bli den versjonen av meg selv jeg vil bli. Jeg er bra nok nå, men om et år vil jeg bli enda bedre. Det gir meg motivasjon og driv, men hvis man konstant sammenligner seg med andre, blir det fort veldig slitsomt.

Å lytte til egen intuisjon

Kroglund kjenner seg igjen i det ungdommen sier om at strømmen av selvoptimaliseringsinnhold i sosiale medier kan oppleves som overveldende, og at det kan være vanskelig å beslutte hvem man skal «tro på», når det er så mange som sier så mye forskjellig.
– Jeg har kastet bort mange år av livet mitt på å prøve å kopiere andre, fordi jeg trodde at det som funket for dem også måtte funke for meg. Nå tror jeg derimot at vi alle har en indre klokskap, vi kjenner oss selv best, og det er mange svar å finne bare ved å lytte til sin egen kropp, sier hun.
– Har du noen tanker om hvorfor vi ser denne trenden akkurat nå?
– Ja, jeg tror det handler om at flere ønsker å føle på kontroll. Vi har ikke kontroll over verdenssituasjonen, det føles håp- og maktesløst, men oss selv kan vi ha kontroll på. Det er klart at den selvkontrollen kan gå for langt, men i den grad det handler om å ha det så bra som mulig med seg selv, er det positivt, for da påvirker du også andre rundt deg positivt, og vi ser en positiv dominoeffekt, sier hun, og legger til:
– Selv har jeg vært veldig klimaengasjert – og er det fortsatt – men jeg ble etter hvert lei av å føle at jeg ikke utgjorde en forskjell. Nå, med coaching og egen selvutvikling, føler jeg at jeg gjør det.

"Jeg kastet bort mange år av livet på å prøve å kopiere andre,» forteller Kroglund.

«Bli kjent med deg selv, det er gøy!»

Kroglund forsøker å unngå å si til ungdom at de er «gode nok som de er». Ikke fordi hun ikke mener det, men fordi hun tror at det ikke når inn til dem.
– Jeg vil heller si: Det er helt lov å ha lyst til å forbedre seg, men ikke ha det travelt, og kos deg med prosessen. Gjør det til et spennende prosjekt og lek litt med det. I sosiale medier er det mye vi ikke kan stole på, mange påstår at de er lykkelige, men det vet vi jo ikke. Det er synd hvis du tar valg basert på andres meninger eller oppskrifter.
Det er ikke så altfor mange år siden Kroglund selv gikk på ungdomsskolen, men mye har skjedd siden den gang – i samfunnet generelt – og i den digitale utviklingen spesielt.
– Det var ikke noe press på dette da jeg gikk på ungdomsskolen, og det er jeg glad for. Jeg var opptatt av å teste ting for å finne ut av hva som gjorde meg glad. Jeg har for eksempel testet å være veganer, jeg har testet forskjellige hobbyer, som fotografering og teater. Det siste er det verste jeg har gjort, haha! Men nå har jeg en god ryggsekk med erfaringer, og jeg er så glad for at jeg testet ting fordi jeg selv hadde lyst.
– Skulle du ønske du tenkte mer strategisk på fremtiden da du gikk på ungdomsskolen?
– Ikke i det hele tatt. Om det er noe jeg angrer på, er det at jeg stresset så mye. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake til den yngre versjonen av meg selv og si: Stol på prosessen, alt ordner seg, kos deg, nyt nåtiden og len deg inn i den litt usikre fremtiden. Det er spennende å ikke vite hva som kommer.
Kroglund sier hun kunne snakket om dette i timevis og er nå så engasjert at hun nesten roper:
– Å føle seg bra nok er ikke det samme som å være lat. Det handler om å være fornøyd samtidig som man er åpen for utvikling. Mitt tips er: Vær nysgjerrig på livet og deg selv!

Les også