VI MED AUTISME ser ikke verden på samme måte som folk uten autisme. Hvis det skjer mye rundt en autist, kan det føles som om å gå midt på en motorvei. Hjernen har problemer med å kontrollere sansene, som kan gjøre at vi «må» følge med på alt som skjer. Bare tenk på alle sanseinntrykk du blir utsatt for når du går en tur: lyder fra biler, sykler, mennesker og hunder. Det kan være overstimulerende, og mange autister blir veldig slitne av det. For noen av oss hjelper det å stenge ut lyder. Når jeg har på meg hodetelefoner er det lettere å konsentrere meg om det jeg holder på med. Da slapper jeg mer av.

Hvis læreren din plutselig sier: «Nå drar vi på tur!», uten at du vet det på forhånd, synes du kanskje det er veldig gøy, mens en med autisme kan fort bli stressa eller redd. Det kan ødelegge rutinen for dagen. Det er vanskelig fordi vi ofte legger en plan i hodet så vi kan forberede oss på hva som skal skje. Det beste er å få vite alt som skal skje på forhånd, for eksempel ved å få noe visuelt som en timeplan.

Vi kan synes det er vanskelig å få venner fordi vi går frem på en litt annen måte. For eksempel kan noen av oss synes det er vanskelig å lese kroppsspråk og forstå hva andre mener. Og for andre kan det være utfordrende å forstå metaforer, sarkasme og ironi. Da kan vi fort misforstå hva samtalen handler om og gå glipp av det morsomme. Vi har ofte en litt annen måte å kommunisere på. Det er ikke så enkelt å snakke med andre ansikt til ansikt i og med at øyekontakt er ubehagelig. Jeg synes også det ikke er så lett med småprat eller å starte en samtale uten et tema som jeg faktisk vil snakke om. Derfor trenger vi noen få veldig gode venner, som vi kan stole på og som forstår vår måte å kommunisere på.

Noe du kanskje har hørt, er at vi med autisme har et eller flere temaer som vi er spesielt interesserte i eller er spesielt flinke i. Det gjelder for noen, men ikke alle. I mitt tilfelle er jeg veldig interessert i historie, mens andre kan være veldig opptatt av biler eller videospill. Vi kan nesten alt om temaet vårt! Jeg leser bøker, hører på lydbøker og podkaster, ser filmer og drar på historiske museer og steder. Det er faktisk en av de tingene jeg synes er fint med å ha autisme. Jeg kan glemme alt annet når jeg driver med hobbyene mine eller lærer noe spennende om historie.

Det kan godt hende at du kjenner deg igjen i mye av dette, selv om du ikke har autisme. Også folk uten autisme kan bli veldig interessert i én ting eller bli stresset når det er mye som skjer rundt dem. Men forskjellen er kanskje at det skal mindre til for at vi blir stresset, og at behovet vårt for kontroll er sterkere? Men det vet ikke jeg, for jeg vet jo bare hvordan jeg har det. Det aller viktigste er å huske på at folk med autisme er like forskjellig som folk uten.

AUTISME ER EIN DIAGNOSE. Autisme kjem av at hjernen har utvikla seg annleis enn det som er vanleg. Personar med autisme ser verda på ein annan måte og kan oppføre seg annleis enn folk utan autisme.

AUTISME ER IKKJE EIN SJUKDOM, men ei funksjonsnedsetjing. Det er ikkje lett å sjå på nokon om dei har autisme. Autisme er noko ein blir fødd med. Arv har mykje å seie for om ein får det. Det er fleire gutar enn jenter som får diagnosen.

DET ER STORE SKILNADER mellom folk som har autisme. Nokre med autisme treng mykje hjelp frå andre i kvardagen. Andre treng berre litt tilpassing for å leve gode liv.

Faleide, Andrine: autisme i Lille norske leksikon på snl.no. Henta 13. november 2025 fra lille.snl.no/autisme.