Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Arthur er månedens anmelder i sepetmber!

Intervju
16. oktober
2026
Uprisen
2027

Arthur er månedens anmelder i sepetmber!

Foto: privat

Arthur Finanger Hartberg fra 9C på Bøler har skrevet en anmeldelse som gir tydelig uttrykk for hva slags bok det er snakk om og hva den forsøker å gi leseren innblikk i. Man kan derfor få mye ut av anmeldelsen uten å ha lest boka selv. Månedens anmelder plasserer seg selv fint i teksten, forteller hva han synes funka og ikke. Det er tydelig at han liker Noguchis tegnserieadapsjon av Tante Ulrikkes vei, og den energien smitter over på anmeldelsen. Alt dette gjør at Arthur stikker av med årets første tittel som månedens anmelder! Vi gratulerer!

Stiftelsen LESE
Forfatter

Dette var gøy!

Men Arthur hadde egentlig helt glemt at han i det hele tatt hadde publisert en anmeldelse på denboka.no, og ble derfor ganske overrasket da faren hans fortalte om den ny ervervede tittelen.
Det var gøy og jeg ble glad, men det kom ganske brått på, forteller han.

Må pushe seg selv litt

Jeg måtte skrive to utkast før anmeldelsen ble godkjent av læreren. Jeg ble bedt om å skrive mer av hva jeg selv tenkte, og hva det var jeg likte med boka.
Det er bra å få pusha seg selv til å lese flere bøker, også dem som jeg ikke egentlig har så veldig lyst til å lese. De to første Uprisen-bøkene jeg har lest er to av tegneseriene, og de har jeg rett og slett valgt fordi jeg liker å lese tegneserier.

Det går mest i tegneserier?

Ja, jeg leser en del tegneserier, som Tin Tin og Lucky Luke. Når det gjelder bøker med mer tekst går det i true crime. Jeg har for eksempel lest den Orderudboka [Avhørene, løgnene, de nye sporene av Øystein Milli og Olav Næss] også har jeg lest 22. juli-boka til Åsne Seierstad, som heter En av oss. Akkurat nå holder jeg på med Knakk! av den russiske absurdisten Daniil Kharns.

Hva skal til for at en bok skal fange oppmerksomheten din?

Coveret har en del å si for meg. Jeg dømmer absolutt boka etter coveret! Også er jeg ganske opptatt av at det ikke skal være KI-generert. I tillegg kan jeg bruke litt tid på å lese bakpå for å finne ut om den er noe for meg.

Mange unge klager over at de ikke har tid til å lese. Hvordan er dette for deg?

Jeg har tid til å lese bøker, jeg bare har ikke ofte så lyst. Men i fjor begynte jeg faktisk å lese mer. Man må liksom bare finne sin bok, da. Det tar tid. Jeg leste en del bøker, men det var få av dem som var for meg. I sommerferien har jeg mer tid og kunne lese et par timer. Ellers blir det lesing på kvelden, kanskje en halvtime her og der.
Før hadde jeg en del skjermtid. Men nå har jeg blitt flinkere til å legge den vekk, og det hjelper. Jeg tror det bare handler om å bestemme seg for å lese, også må man bare komme inn i den sonen.

Har du tips til andre som skal skrive anmeldelser?

Når man skriver anmeldelser av tegneserier må man beskrive tegningene og skrive hva man liker med dem, om det er noe spesielt man likte.
Man må skrive hva man synes om boka. Også må man fremheve det som er spesielt, og om man liker det eller ikke. I tillegg er det viktig å skrive om det du ikke syntes funka, og da må man si om det endret leseopplevelsen mye, eller ikke.
Som takk for innsatsen og i premie for å bli kåret til månedens beste anmelder får Arthur tilsendt biografien til Arif Murakami, Falle på plass.

Arifs biografi Falle på plass

Tante Ulrikkes vei

Av Mikael Noguchi

Mo og Jamal vokser opp i samme blokk på Stovner, men lever helt forskjellige liv. Mo er skoleflink og gjør alt som forventes av ham, mens han bare venter på at livet skal starte. Jamal har ikke tid til å tenke på skole, han må skaffe penger, ta vare på lillebroren og holde seg unna trøbbel – eller i det minste prøve. Dette er en hardtslående fortelling om vennskap, utenforskap og om å finne sin egen vei i et Norge som kan føles både hjemme og ikke hjemme på samme tid. Tegneserien er basert på romanen Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar. Med Mikael Noguchis fantastiske illustrasjoner og slagkraftige fortellerstil får Zeshan Shakars historie en ny, visuell dimensjon. Gatene, blokkene, folka, livene – alt er gjenskapt med en nerve som gjør at Stovner virkelig føles ekte. Dette er en grafisk roman utenom det vanlige!

Les også